Gjenganger

Gjenganger, gjenferd eller attergangar (nynorsk) er en avdød som går igjen, det vil si viser seg for levende.^[1] Troen på gjengangere er kjent fra alle tider og i de fleste kulturer.^[1] Som oftest er det bare onde mennesker som går igjen, eller de som av en eller annen grunn ikke får fred i døden.^[1] Ordet kan brukes synonymt med spøkelse, både i form av en dødning som står opp fra graven og vandrer omkring med sitt morkne legeme, en rastløs ånd som viser seg som en skygge eller et drømmesyn uten fysisk kropp.

Begrepet «gjenganger», på dansk genganger eller genfærd og på svensk gengångare, knyttes ofte til skandinavisk folketro. I de norrøne sagaene er spøkelsene skildret som legemlige gjengangere.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Eksempler på spesielle typer gjenganger i norsk tradisjon, er draugen gjenferdet etter en druknet fisker, og utburd er gjenferdet etter et udøpt barn som er satt ut for å dø. Fra folketroen kjennes også den døde mora som viser seg for å advare sine barns stemor.^[1]

Vampyrer er en type gjenganger som drikker blod fra levende. Av andre «udøde» skikkelser fra moderne folketro er zombier blitt vanlige i populærkulturen. I fantasy-spill og annet er skikkelsen lich (dannet av ordet «lik») en type udød skapning.

Dybbuk er i jødisk mytologi en sjelen etter en avdød og pga sine tidligere synder på rastløs jakt etter en levende person hen kan ta bolig i.^[2] En yūrei er en hvileløs sjel etter en avdød i japansk mytologi, mens jiangshi er en «hoppende» vampyr i kinesisk tradisjon.^[3]

Fantomer er sjelen etter avdøde som viser seg om et skinnbilde, mens bankeånder eller poltergeister kan tolkes som gjenferd som ytrer seg gjennom lyder og uro.

I spiritistisk tradisjon kan medier, personer som fungerer som mellomledd eller formidlingskanal, kommunisere med avdøde. I religiøs tradisjon finnes også troen på gjenoppstandelse etter døden.