Landeveissykling

Jens Voigt leder an i Bayern-Rundfahrt 2007

Rund um den Henninger-Turm 2005

Feltet over Mont Ventoux under Tour de France i 2002

Regjerende tempo-verdensmester Fabian Cancellara under Sveits rundt i 2007

Landeveissykling er en populær sykkelsport som blir arrangert på eksisterende (lande)veier, og det brukes landeveissykler.

Sporten er populær over store deler av verden, men spesielt i Europa. De mest dominerende og konkurrerende nasjonene er vanligvis Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Spania og Sveits, selv om Australia, Russland, Luxembourg og USA også kan vise til store internasjonale resultater, og mange andre land har profilerte profesjonelle syklister.

Konkurranseform

I landeveissykling konkurrere man i ulike typer ritt. De fleste ritt arrangeres som fellesstart, der førstemann i mål vinner. En del ritt arrangeres med individuell start (tempo) der man sykler mot klokka. Denne formen kan også brukes i lagkonkurranser (lagtempo) der laget sykler samlet.

Noen ritt er endagsritt, mens andre arrangeres med flere etapper, der man kårer vinnere både på de enkelte etappene og sammenlagt. Mange etapperitt har ytterligere konkurranser som poengkonkurranse, klatrekonkurranse og lagkonkurranse. De som leder konkurransene sykler med spesielle trøyer, som f.eks den gule trøya i Tour de France. Rittene kategoriseres av UCI etter betydning.

Klassikere

De tolv mest prestisjefylte og historiske endagsrittene kalles klassikere. Det mest kjente, Paris–Roubaix, ble første gang arrangert i 1896. I tillegg til disse er det mange såkalte semi-klassikere, ofte ritt som arrangeres på vårparten i Belgia med mange brosteinspartier. De fem største klassikerene kalles for Monumentene. Det er Milano–Sanremo, Flandern rundt, Paris–Roubaix, Liège–Bastogne–Liège og Lombardia rundt.

Grand Tours

Det mest kjente sykkelrittet er Tour de France, et tre-ukers etapperitt som går igjennom Frankrike og avsluttes i Paris. Lignende etapperitt holdes i Italia (Giro d’Italia) og Spania (Vuelta a España). Disse tre rittene gjør opp betegnelsen ”Grand Tours”.

UCI WorldTour

Profesjonell syklings øverste organ er Union Cycliste Internationale. Fra 1989 til 2004 arrangerte de Verdenscupen. Verdenscupen inneholdt kun endagsritt, blant dem alle klassikerne. I 2005 ble den erstattet av UCI ProTour som også inkluderte Grand Tourene og mindre etapperitt som Sveits rundt, Paris-Nice og Dauphiné Libéré. Fra 2008 var ikke lenger Grand Tourene med i ProTour, og heller ikke noen av de andre rittene til Grand Tour-arrangørene. Før 2009-sesongen gikk de 14 gjenværende ProTour-rittene inn som en del av UCI Verdenskalender. I 2011 ble serien og rankingen omtalt som UCI World Tour. Lagene som er ProTeams er garantert og forpliktet å sykle alle WorldTour-rittene.

I tillegg arrangerer UCI kontinentale tourer som UCI Africa Tour, UCI Europe Tour, UCI America Tour og UCI Asia Tour.

Mesterskap

Det arrangeres VM i landeveissykling hvert høst med et landeveisløp og et individuelt tempoløp. I Norge arrangeres vanligvis NM i landeveissykling i juni. Hvert fjerde år er landeveissykling også med på OL-programmet. Den regjerende mester fra disse mesterskapene får sykler i mestertrøya i alle ritt fram til neste mesterskap.

Taktikk

Selv om målet er så trivielt som å krysse målstreken først, kan flere ulike taktikker benyttes. Vanligvis vil en rytter eller en gruppe ryttere prøve å gå i brudd fra hovedfeltet (peloton) ved å angripe og rykke fra for å redusere antall konkurrenter om seieren. Hvis bruddet ikke lykkes og flesteparten av rytterne samles i en gruppe igjen, er sjansen størst for at en rytter med eksplosiv spurting som styrke klarer å dra i fra på de siste meterne og vinne. Samarbeid mellom rytterne (både forhåndsbestemt og improvisert) er viktig i mange aspekter; som å hindre brudd fra å gå, hjelpe en rytter i brudd å skape et forsprang, kjøre inn brudd og trekke opp spurten hvis en gruppe kommer samlet til mål.

Rittene byr ofte på ulike vanskelige løypeprofiler som tøffe klatringer, raske nedstigninger og noen ganger tekniske underlag (som brosteinspavéene i Paris-Roubaix). Dette gjør løypene mer selekterende; sterke ryttere kan kvitte seg med svakere ryttere i slike seksjoner for å redusere antall konkurrenter om seieren. De mer organiserte rittene har biler som følger rytterne og plukker opp de som ikke klarer å komme innenfor tidsfristen, eller bestemmer seg for å bryte.

Som i alle typer løp er dragsug et veldig viktig moment der en rytter kan spare masse krefter på å ligge tett bak en annen rytter for å minske luftmotstanden. Det kan være så mye som 30 % lettere å sykle på bakhjulet til en annen rytter enn å ligge fremme og dra på flatere partier. Dette har fått sykkellag til å signere kjøresterke ryttere som har som oppgave å minske luftmotstanden for kapteinen fram mot mål. Dette kan være en fordel eller svakhet mellom konkurrenter. Ryttere kan samarbeide og skape dragsug for hverandre slik at en høy fart kan opperettholdes, men én rytter kan også bli tvunget til å ta mesteparten av føringene og dermed bli fortere sliten. Denne metoden er ikke tillat på tempoetapper, med mindre det er en lagtempo.

Landeveissykling i Norge

Det er (pr. 2013) fem norske ritt med UCI-status: Ringerike Grand Prix, Hadeland GP, Tour of Norway, Arctic Race of Norway og Tour de Fjords. Det finnes flere andre landeveisritt som for eksempel Vestfold Rundt, Ringerike Grand Prix og Festningsrittet.

I Norge finnes det flere lag med UCI-status i landeveissykling. Lagene Frøy-Bianchi,Joker Merida,OneCo-Trek, Team Plussbank, Ringeriks-Kraft Look, Team Øster Hus-Ridley er registrert som kontinentallag og kan delta i ritt på den såkalte Kontinentaltouren for europeiske sykkellag. I tillegg finnes det et kvinnelag, Team Hitec Products UCK.

Det norske tur-rittet med flest deltakere er Styrkeprøven 540 km Trondheim-Oslo. Norges lengste ritt er Lofoten Insomnia med inntil 600 kilometer i midnattsol.

Norske proffsyklister

Norge har de siste årene fått frem flere gode landeveisryttere som hevder seg på internasjonalt nivå.

Rytter	Periode	Lag
Knut Knudsen	1974–1981	Jollyceramica, Bianchi-Piaggio
Geir Digerud	1980–1983	Magniflex, Atala
Jostein Wilmann	1980–1983	Puch-Sem, Capri Sonne, Eorotex-Magniflex
Dag Erik Pedersen	1982–1991	Bianchi-Piaggio, Murella-Rossin, Ceramiche Ariostea, PDM-Concorde, TVM, Del Tongo-MG Boys
Ole Kristian Silseth	1982–1984	Metauro Mobili-Pinarello, Inoxpran, Supermercati Brianzoli
Dag Otto Lauritzen	1984–1994	Peugeot, 7-Eleven/Motorola, TVM-Bison Kit
Jaanus Kuum	1986–1994	La Vie Claire, Toshiba-Look, ADR-Mini-Flat-Enerday, Teka, TVM-Sanyo, Subaru-Montgomery, Trident-Schick-Gilals-Wimi, Carrera Jeans-Tassoni
Olaf Lurvik	1988–1991	Z-Peugeot, Toshiba
Atle Pedersen	1988–1991	PDM-Concorde, Tonton Tapis-GB
Atle Kvålsvoll	1988–1994	Z-Peugeot, Subaru-Montgomery, WordPerfect
Bo André Namtvedt	1989–1994	ADR-W-Cup-Bottecchia-Coors Light, I.O.C.-Tulip, Subaru-Montgomery, WordPerfect
Bjørn Stenersen	1992–1995	Motorola
Lars Kristian Johnsen	1994–1995	TVM
Steffen Kjærgaard	1995–2003	TVM, Team Chicky World, US Postal
Stig Kristiansen	1999	Acceptcard Pro Cycling
Svein Gaute Hølestøl	1998–2000	Team Chicky World, Team Gerolsteiner
Ole Sigurd Simensen	1998–2002	Agro Adler Brandenburg, Saint-Quentin – Oktos, Mälarenergi
Bjørnar Vestøl	1998–2003	Acceptcard Pro Cycling, Linda McCartney Racing Team, Team Fakta
Kurt Asle Arvesen	1998–2011	Asics, Riso Scotti, Amica Chips, Team Fakta, CSC/Saxo Bank, Team Sky
Morten Hegreberg	2000–2004	Ville de Charleroi - New Systems, Jartazi Granville Team
Øyvind Lillehagen	?	Belgia, Spania og Frankrike.
Thor Hushovd	2000–	Crédit Agricole, Cervélo TestTeam, Garmin-Cervélo, BMC Racing Team
Mads Kaggestad	2003–2007	Crédit Agricole
Edvald Boasson Hagen	2008–	Team Columbia, Team Sky
Gabriel Rasch	2008–	Crédit Agricole, Cervélo TestTeam, Garmin-Cervélo, FDJ BigMat, Team Sky
Alexander Kristoff	2010–	BMC Racing Team, Katjusja
Lars Petter Nordhaug	2010–	Team Sky, Blanco Pro Cycling
Frederik Wilmann	2010	Skil-Shimano
Vegard Stake Laengen	2012–	Team Type 1, Bretagne-Séché Environnement