Landeveissykling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Landeveissyklist)
Gå til: navigasjon, søk
Jens Voigt leder an i Bayern-Rundfahrt 2007
Feltet opp Mont Ventoux under Tour de France i 2002
Regjerende tempo-verdensmester Fabian Cancellara under Sveits rundt i 2007

Landeveissykling er en populær sykkelsport som blir arrangert på eksisterende (lande)veier, og det brukes landeveissykler.

Sporten er populær over store deler av verden, men spesielt i Europa. De mest dominerende og konkurrerende nasjonene er vanligvis Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Spania og Sveits, selv om Australia, Russland, Luxembourg, Columbia og USA også kan vise til store internasjonale resultater, og mange andre land har profilerte profesjonelle syklister.

Konkurranseform[rediger | rediger kilde]

I landeveissykling konkurrere man i ulike typer ritt. De fleste ritt arrangeres som fellesstart, der førstemann i mål vinner. En del ritt arrangeres med individuell start (tempo) der man sykler mot klokka. Denne formen kan også brukes i lagkonkurranser (lagtempo) der laget sykler samlet.

Noen ritt er endagsritt, mens andre arrangeres med flere etapper, der man kårer vinnere både på de enkelte etappene og sammenlagt. Mange etapperitt har ytterligere konkurranser som poengkonkurranse, klatrekonkurranse og lagkonkurranse. De som leder konkurransene sykler med spesielle trøyer, som f.eks den gule trøya i Tour de France. Rittene kategoriseres av UCI etter betydning.

Klassikere[rediger | rediger kilde]

De tolv mest prestisjefylte og historiske endagsrittene kalles klassikere. Det mest kjente, Paris–Roubaix, ble første gang arrangert i 1896. I tillegg til disse er det mange såkalte semi-klassikere, ofte ritt som arrangeres på vårparten i Belgia med mange brosteinspartier. De fem største klassikerene kalles for Monumentene. Det er Milano–Sanremo, Flandern rundt, Paris–Roubaix, Liège–Bastogne–Liège og Lombardia rundt.

Grand Tours[rediger | rediger kilde]

Det mest kjente sykkelrittet er Tour de France, et tre-ukers etapperitt som går igjennom Frankrike og avsluttes i Paris. Lignende etapperitt holdes i Italia (Giro d’Italia) og Spania (Vuelta a España). Disse tre rittene gjør opp betegnelsen ”Grand Tours”.

UCI WorldTour[rediger | rediger kilde]

Profesjonell syklings øverste organ er Union Cycliste Internationale. Fra 1989 til 2004 arrangerte de Verdenscupen. Verdenscupen inneholdt kun endagsritt, blant dem alle klassikerne. I 2005 ble den erstattet av UCI ProTour som også inkluderte Grand Tourene og mindre etapperitt som Sveits rundt, Paris-Nice og Dauphiné Libéré. Fra 2008 var ikke lenger Grand Tourene med i ProTour, og heller ikke noen av de andre rittene til Grand Tour-arrangørene. Før 2009-sesongen gikk de 14 gjenværende ProTour-rittene inn som en del av UCI Verdenskalender. I 2011 ble serien og rankingen omtalt som UCI World Tour. Lagene som er ProTeams er garantert og forpliktet å sykle alle WorldTour-rittene.

I tillegg arrangerer UCI kontinentale tourer som UCI Africa Tour, UCI Europe Tour, UCI America Tour og UCI Asia Tour.

Mesterskap[rediger | rediger kilde]

Det arrangeres VM i landeveissykling hvert høst med et landeveisløp og et individuelt tempoløp. I Norge arrangeres vanligvis NM i landeveissykling i juni. Hvert fjerde år er landeveissykling også med på OL-programmet. Den regjerende mester fra disse mesterskapene får sykler i mestertrøya i alle ritt fram til neste mesterskap.

Taktikk[rediger | rediger kilde]

Selv om målet er så trivielt som å krysse målstreken først, kan flere ulike taktikker benyttes. Vanligvis vil en rytter eller en gruppe ryttere prøve å gå i brudd fra hovedfeltet (peloton) ved å angripe og rykke fra for å redusere antall konkurrenter om seieren. Hvis bruddet ikke lykkes og flesteparten av rytterne samles i en gruppe igjen, er sjansen størst for at en rytter med eksplosiv spurting som styrke klarer å dra i fra på de siste meterne og vinne. Samarbeid mellom rytterne (både forhåndsbestemt og improvisert) er viktig i mange aspekter; som å hindre brudd fra å gå, hjelpe en rytter i brudd å skape et forsprang, kjøre inn brudd og trekke opp spurten hvis en gruppe kommer samlet til mål.

Rittene byr ofte på ulike vanskelige løypeprofiler som tøffe klatringer, raske nedstigninger og noen ganger tekniske underlag (som brosteinspavéene i Paris–Roubaix). Dette gjør løypene mer selekterende; sterke ryttere kan kvitte seg med svakere ryttere i slike seksjoner for å redusere antall konkurrenter om seieren. De mer organiserte rittene har biler som følger rytterne og plukker opp de som ikke klarer å komme innenfor tidsfristen, eller bestemmer seg for å bryte.

Som i alle typer løp er dragsug et veldig viktig moment der en rytter kan spare masse krefter på å ligge tett bak en annen rytter for å minske luftmotstanden. Det kan være så mye som 30 % lettere å sykle på bakhjulet til en annen rytter enn å ligge fremme og dra på flatere partier. Dette har fått sykkellag til å signere kjøresterke ryttere som har som oppgave å minske luftmotstanden for kapteinen fram mot mål. Dette kan være en fordel eller svakhet mellom konkurrenter. Ryttere kan samarbeide og skape dragsug for hverandre slik at en høy fart kan opperettholdes, men én rytter kan også bli tvunget til å ta mesteparten av føringene og dermed bli fortere sliten. Denne metoden er ikke tillat på tempoetapper, med mindre det er en lagtempo.

Landeveissykling i Norge[rediger | rediger kilde]

Det er (pr. 2013) fem norske ritt med UCI-status: Ringerike Grand Prix, Hadeland GP, Tour of Norway, Arctic Race of Norway og Tour des Fjords. Det finnes flere andre landeveisritt som for eksempel Vestfold Rundt, Ringerike Grand Prix og Festningsrittet.

I Norge finnes det flere lag med UCI-status i landeveissykling. Lagene Frøy-Bianchi,Joker Merida,OneCo-Trek, Team Plussbank, Ringeriks-Kraft Look, Team Øster Hus-Ridley er registrert som kontinentallag og kan delta i ritt på den såkalte Kontinentaltouren for europeiske sykkellag. I tillegg finnes det et kvinnelag, Team Hitec Products UCK.

Det norske tur-rittet med flest deltakere er Styrkeprøven 540 km Trondheim-Oslo. Norges lengste ritt er Lofoten Insomnia med inntil 600 kilometer i midnattsol.

Norske proffsyklister[rediger | rediger kilde]

Norge har de siste årene fått frem flere gode landeveisryttere som hevder seg på internasjonalt nivå.

Rytter[1] Periode Lag
Knut Knudsen 1974–1981 Italia Jollyceramica, Italia Bianchi-Piaggio
Geir Digerud 1980–1983 Italia Magniflex, Italia Atala
Jostein Wilmann 1980–1983 Frankrike Puch-Sem, Belgia Capri Sonne, Sveits Eorotex-Magniflex
Dag Erik Pedersen 1982–1991 Italia Bianchi-Piaggio, Italia Murella-Rossin, Italia Ceramiche Ariostea, Nederland PDM-Concorde, Nederland TVM, Italia Del Tongo-MG Boys
Ole Kristian Silseth 1982–1984 Italia Metauro Mobili-Pinarello, Italia Inoxpran, Italia Supermercati Brianzoli
Dag Otto Lauritzen 1984–1994 Frankrike Peugeot, USA 7-Eleven/Motorola, Nederland TVM-Bison Kit
Jaanus Kuum 1986–1994 Frankrike La Vie Claire, Frankrike Toshiba-Look, Belgia ADR-Mini-Flat-Enerday, Spania Teka, Nederland TVM-Sanyo,
USA Subaru-Montgomery, Belgia Trident-Schick-Gilals-Wimi, Italia Carrera Jeans-Tassoni
Olaf Lurvik 1988–1991 Frankrike Z-Peugeot, Frankrike Toshiba
Atle Pedersen 1988–1991 Nederland PDM-Concorde, Belgia Tonton Tapis-GB
Atle Kvålsvoll 1988–1994 Frankrike Z-Peugeot, USA Subaru-Montgomery, Nederland WordPerfect
Bo André Namtvedt 1989–1994 Belgia ADR-W-Cup-Bottecchia-Coors Light, Belgia I.O.C.-Tulip, USA Subaru-Montgomery, Nederland WordPerfect
Bjørn Stenersen 1992–1995 USA Motorola
Lars Kristian Johnsen 1994–1995 Nederland TVM
Steffen Kjærgaard 1995–2003 Nederland TVM, Danmark Team Chicky World, USA US Postal
Stig Kristiansen 1999 Danmark Acceptcard Pro Cycling
Svein Gaute Hølestøl 1998–2000 Danmark Team Chicky World, Tyskland Team Gerolsteiner
Ole Sigurd Simensen 1998–2002 Tyskland Agro Adler Brandenburg, Frankrike Saint-Quentin – Oktos, Sverige Mälarenergi
Bjørnar Vestøl 1998–2003 Danmark Acceptcard Pro Cycling, Storbritannia Linda McCartney Racing Team, Danmark Team Fakta
Kurt Asle Arvesen 1998–2011 Italia Asics, Italia Riso Scotti, Italia Amica Chips, Danmark Team Fakta, Danmark CSC/Saxo Bank, Storbritannia Team Sky
Morten Hegreberg 2000–2004 Belgia Ville de Charleroi - New Systems, Belgia Jartazi Granville Team
Øyvind Lillehagen  ? Belgia, Spania og Frankrike.
Thor Hushovd 2000– Frankrike Crédit Agricole, Sveits Cervélo TestTeam, USA Garmin-Cervélo, USA BMC Racing Team
Mads Kaggestad 2003–2007 Frankrike Crédit Agricole
Edvald Boasson Hagen 2008– USA Team Columbia, Storbritannia Team Sky
Gabriel Rasch 2008–2014 Frankrike Crédit Agricole, Sveits Cervélo TestTeam, USA Garmin-Cervélo, Frankrike FDJ BigMat, Storbritannia Team Sky
Alexander Kristoff 2010– USA BMC Racing Team, Russland Katjusja
Lars Petter Nordhaug 2010– Storbritannia Team Sky, Nederland Blanco Pro Cycling
Frederik Wilmann 2010 Nederland Skil-Shimano
Vegard Stake Laengen 2012– USA Team Type 1, Frankrike Bretagne-Séché Environnement
Vegard Breen 2014– Belgia Lotto-Belisol
Sondre Holst Enger 2014– Sveits IAM Cycling

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Listen tar utgangspunkt i denne oversikten