Knapp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et utvalg ulike knapper

En knapp er en liten, rund eller firkantet (eller andre former) skive eller kule som vanligvis er festet til et klesplagg for å holde en åpning i plagget lukket eller tekstilstykker sammen ved hjelp av et passende knapphull eller en hempe (metallbøyle). Slike knapper kan også være til pynt. Knapp kan også betegne taster og knotter på maskiner og instrumenter, for eksempel på tastaturer og ringeapparater, eller runde avslutninger på slanke gjenstander.

Knapper på klær, vesker, drakttilbehør og liknende[rediger | rediger kilde]

De eldste knappene er fra antikkens Egypt, men de ble ikke som knapper i vår forstand. De var delvis dekorative, delvis for å forsterke tøyet der to tøystykker var festet sammen i et punkt.[1] Sydde knappehull forsterket med knapphullsting kom i bruk fra senmiddelalderen på 1300-tallet og banet veien for bruk av knapper for plagg som kunne åpnes og lukkes. Knappene erstattet ofte snøringer og spenner til å holde klærne sammen med.[2]

Knapper ble en periode ansett som et uttrykk for pyntesyke, og en synode i Köln i 1371 forbød prester å bære ytterklær med større utskjæring enn helt nødvendig for å få hodet igjennom, slik at det trengtes færrest mulig knapper i plagget.[3]

Knapper er i dag som regel laget av plast, metall eller tre, men også knapper av ben, elfenben, horn, glass, lær, porselen og annet kan forekomme. Fra mellomkrigstiden og opp til 1950-årene var det også vanlig med (skjorte-)knapper av herdet kasein.[4]

Varianter[rediger | rediger kilde]

Hempeknapper til en millitæruniform

Flate knapper har to eller fire hull som brukes til å sy knappen til underlaget. dette er den aller vanligste formen for knapper på skjorter og er også vanlig på andre plagg.

Hempeknapper er vanligvis i metall og har en liten hempe på baksiden. Slike knapper er vanlige på gallauniformer. I eldre tid var det vanlig å feste mange knapper ved å presse hempen gjennom tøyet og stikke en lærreim gjennom hempene på baksiden.

Jeansknapper er i metall og vanlige i olabukser og arbeidstøy. Knappen har en sylinder med et hull på baksiden, og festes ved at en nagle drives gjennom stoffet og opp i sylinderen.

Trykknapp er en type knapp med to korresponderende deler som brukes til klesplagg og gir feste når de trykkes inn i hverandre. Trykknapp gjør det mulig å kneppe sammen plagg uten bruk av hemper eller knapphull. Mansjettknapp er en løs knapp som brukes til å holde sammen mansjettene på skjorter. Kraveknapp er en knapp som brukes til å feste (løse) kraver/snipper til skjorter.

Mansjettknapper er spesielle prydknapper som brukes for å holde mansjetteneherreskjorter sammen. Skjorter for slike knapper har knappehull på begge sider av mansjetter, og mansjettknappene har en festemekanisme på baksiden som tres gjennom begge knappehull og holder dem sammen.

Geværknapper er en knappetype som skrus eller nagles fast på et relativt stivt underlag (gjerne lær). Selve knappen er mer eller mindre avflatet kuleformet, og sitter på en liten stang. Oftest er den i messing. Geværknapper er vanlige lukkemekanismer på patrontasker, pistolhyslstre med klaff og geværreimer.

Knappemakere[rediger | rediger kilde]

Knappemaker er en som lager knapper, et tidligere håndverksyrke basert på naturlige materialer som tre, ben og horn. Knappmakeren kan også «slå knapper», det vil si lage knapper som er trukket med tekstil eller lær, ofte i samme materiale og farge som plagget knappene skal brukes til. I den norske folketellingen for 1801 var det registrert 4 knappemakere.

Knappestøper er en håndverker som lager knapper ved å smelte metall som fylles i knappeformer. I folketellingen fra 1801 ble det registrert 10 knappestøpere i Norge.

I 1875 ble den fabrikkmessige knappeproduksjonen synlig i folketellingen. Det var registrert 8 personer som jobber med knapper, alle ved en knappefabrikk i Nittedal. I 1900, 25 år senere var det ca. 25 personer som hadde «knappeyrker». Den norske knappefabrikk lå i Porsgrunn, mens National knappefabrikk lå i Kristiania.

Andre lukke- og åpnemekanismer[rediger | rediger kilde]

Knapper som ikke brukes på klær[rediger | rediger kilde]

  • Trykknapp kan også betegne en knapp som brukes til å aktivere en elektrisk krets, for eksempel som trykknapp for en ringeklokke ved en inngangsdør.
  • Tilsvarende bruk av knapp om en funksjonell eller dekorativ, rund eller avrundet avslutning eller hode på gjenstander finnes i ordsammenstillinger som «masteknapp», «sverdknapp» og «stokkeknapp», «støvknapp» (utvidet parti i toppen av støvbærer).
  • Knapp kan også brukes om jakkemerker.
  • Knappenål er en nål med et hode i plast eller glass som forhindrer at nålen glir gjennom tøystykker som skal syes sammen. I folketellingen fra 1900 er det registrert en person med yrket «knappenålsfabrikkarbeider». Vedkommende er bosatt i Vardal i Oppland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]