Knapp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et utvalg ulike knapper

Knapp er en liten, rund eller firkantet skive eller kule som vanligvis er festet til et klesplagg for å holde en åpning i plagget lukket eller tekstilstykker sammen ved hjelp av et passende knapphull eller en hempe. Slike knapper kan også være til pynt. Knapp kan også betegne taster og knotter på maskiner og instrumenter, for eksempel på tastaturer og ringeapparater, eller runde avslutninger på slanke gjenstander.

Knapper på klær, vesker, drakttilbehør og liknende[rediger | rediger kilde]

Knappene kom i bruk i gotisk middelalder på 1300-tallet. Tidligere hadde de bare vært til pynt fordi en ikke hadde knapphull. Knappene erstattet ofte snøringer og spenner til å holde klærne sammen med.[1]

Knapper er i dag som regel laget av plast, metall eller tre, men også knapper av ben, elfenben, horn, glass, lær, porselen og annet kan forekomme. Fra mellomkrigstiden og opp til 1950-årene var det også vanlig med (skjorte-)knapper av herdet kasein.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Trykknapp er en type knapp med to korresponderende deler som brukes til klesplagg og gir feste når de trykkes inn i hverandre. Trykknapp gjør det mulig å kneppe sammen plagg uten bruk av hemper eller knapphull. Mansjettknapp er en løs knapp som brukes til å holde sammen mansjettene på skjorter. Kraveknapp er en knapp som brukes til å feste (løse) kraver/snipper til skjorter.

Mansjettknapper er spesielle prydknapper som brukes for å holde mansjetteneherreskjorter sammen.

Knappemakere[rediger | rediger kilde]

Knappemaker er en som lager knapper, et tidligere håndverksyrke basert på naturlige materialer som tre, ben og horn. Knappmakeren kan også «slå knapper», det vil si lage knapper som er trukket med tekstil eller lær, ofte i samme materiale og farge som plagget knappene skal brukes til. I den norske folketellingen for 1801 er det registrert 4 knappemakere.

Knappestøper er en håndverker som lager knapper ved å smelte metall som fylles i knappeformer. I folketellingen fra 1801 er det registrert 10 knappestøpere i Norge.

I 1875 blir den fabrikkmessige knappeproduksjonen synlig i folketellingen. Det er registrert 8 personer som jobber med knapper, alle ved en knappefabrikk i Nittedal. 25 år senere er det ca. 25 personer som har «knappeyrker». Den norske knappefabrikk finnes i Porsgrunn og National knappefabrikk ligger i Kristiania.

Andre lukke- og åpnemekanismer[rediger | rediger kilde]

Knapper som ikke brukes på klær[rediger | rediger kilde]

  • Trykknapp kan også betegne en knapp som brukes til å aktivere en elektrisk krets, for eksempel som trykknapp for en ringeklokke ved en inngangsdør.
  • Tilsvarende bruk av knapp om en funksjonell eller dekorativ, rund eller avrundet avslutning eller hode på gjenstander finnes i ordsammenstillinger som «masteknapp», «sverdknapp» og «stokkeknapp», «støvknapp» (utvidet parti i toppen av støvbærer).
  • Knapp kan også brukes om jakkemerker.
  • Knappenål er en nål med et hode i plast eller glass som forhindrer at nålen glir gjennom tøystykker som skal syes sammen. I folketellingen fra 1900 er det registrert en person med yrket «knappenålsfabrikkarbeider». Vedkommende er bosatt i Vardal i Oppland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirsten Holtermann Christophersens Drakt-historie (Yrkesopplæring, 1997

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.