Borrelås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En borrelås består av to deler: et stykke med ørsmå kroker og et ullent motstykket med løkkeformede tråder.
Sersjant i den amerikanske hæren 2005 iført kamuflasjeuniform som lukkes med borrelåser og glidelås.
Kabelstropper eller festestrimler laget av borrelåser.
Joggesko av merket Geox med borrelåser istedenfor skolisser.

Borrelås er en festemekanisme som brukes for å lukke og holde sammen klesplagg, sko, vesker, remmer og annet. Låsen består av to flate stykker som er laget av plast og sydd eller limt til hver sin del av det som skal låses sammen: det ene stykket består av ørsmå, tettsittende, fleksible plastkroker («hankjønn»), det andre er et ullent motstykke med tilsvarende løkkeformede plasttråder og hemper («hunkjønn»). Når delene blir presset sammen, huker krokene seg fast i ullen slik at forbindelsen blir fast, men tøyelig. Borrelåsen åpnes ved at stykkene rykkes fra hverandre igjen.

Borrelåsene er enklere å håndtere enn knapper, hekter, glidelåser og lisser, og brukes derfor ofte på ytterklær og sko for barn. Borrelås brukes også ofte for å stramme til fritidsplagg omkring hals, armer og bein. Tidligere var det gjerne trykknapper på slike klesplagg.

Låsemekanismen er oppkalt etter kurvplanten borre (arctium) der de modne fruktene har pigger som lett huker seg fast i dyrepels og ullklær.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Handelsnavnet på den mest kjente varianten av borrelås er velcro. Oppfinneren, en sveitser ved navn George de Mestral, satte ordet sammen av velourfløyel») og crochetkrok»). Han ble interessert i hvordan enkelte frø stadig festet seg på klær og dyrepels, og så at frøene var piggete, men med kroker i stedet for spisser. For eksempel ender kurvdekkbladene på fruktene på borre i en skarp krokspiss som hekter seg fast i dyr og mennesker som går forbi slik at plantefrøene spres.

Patentet stammer fra 1941, men ble til å begynne med ikke særlig velsett, siden de første materialene ga dårlig virkning.

Bruk[rediger | rediger kilde]

I dag finnes borrelåser på klesplagg, skotøy, vesker, tasker og annet der det er bra å ha en god kopling som er lett å åpne og lukke og som kan tilpasses litt i lengde eller vinkel. Borrelåsstrimler fås kjøpt i metervis i et utall farger, og kan syes fast eller tapes/limes. Det vanligste materialet for borrelåser er nylon og polyester. Spesialversjoner med teflon, polyester og glass blir brukt i romfart.

Borrelåser er lette å feste og åpne, noe som gjør dem vanskelige å bruke på steder med høy strekkbelastning. Skofabrikanter har derfor gjerne ført en festestrimmel gjennom et firkantet «øye» eller en smygstol, og lagt strimmelen tilbake derfra før borrelåsfestet. Det meste av belastningen vil da ikke dra direkte på borrelåsen, slik at den holder lukkingen. Intensiv langvarig bruk vil likevel etterhvert slite ut festeevnen, slik at låsen kan bli upålitelig. Hannkjønnsdelen av borrelåsen kan dessuten slite på andre tøydeler med ullen overflate, for eksempel ved maskinvask.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til