Gallauniform

En avdeling fra den bulgarske nasjonalgarden paraderer i Paris i full gallauniform med snorbesatt attila (eller husarjakke) og liten kalpak (sylinderformet husarlue i pelsverk) med fjær som pompong.

Ball ved den russiske Tsarens hoff, ca 1910. Nikolaj II og de andre mennene bære paradeuniformer slik kutyme foreskriver

Gallauniform, i Norge gjerne også mørk uniform, er en uniform som blir brukt til parader og andre høytidelige og festlige anledninger. Modellene til mange av dagens gallauniformer i Vesten skriver seg fra fargerike militæruniformer og drakttradisjoner fra victoriatiden og napoleonskrigene.

I bruk tilsvarer gallauniformen sivil galla (ballkjole/kjole og hvitt).

Gallauniformer bygger gjerne på eldre tiders uniformer og kan være fargerike og upraktiske, selv om uniformene de bygger på i sin tid var feltuniformer.

De fleste gallauniformer kombinerer lange jakker med bukser med tresser. Man skiller mellom gallauniform, messeuniform, og paradeuniform. I noen tilfeller er dette samme antrekk med små forskjeller i tilbehøret, men i andre er dette helt forskjellige antrekk, med forskjellige bruksområder.

Typer gallauniformer

I mange land eksisterer det flere grader av gallauniformer, der «stor gallauniform» har livkjole, mens «liten gallauniform» har kjole uten «haler» (skjøter bak), det vil si jakke. I Norge i dag er det bare Sjøforsvaret og hoffet der stor gallauniform med livkjole bæres. Rent historisk skriver uniformene med livkjole seg fra 1700-tallet, da 1600-tallets side, omfangsrike, justaucorpser gradvis ble slankere, og på 1800-tallet da plaggene ble mindre fargerike. Slike mannsplagg ble på fransk kalt frac, på dansk og norsk kjol og kjole. Uniformsfrakker i fargerikt stoff og med lange skjøter bak ble derfor gjerne omtalt som «våpenkjole». Gallauniformer med jakke og bukse skriver seg fra victoriatidens uniformer.

Norske gallauniformer

Nikolai Ramm Østgaard, kronprins Olavs adjutant og internasjonal skipresident, iført gallauniform for oberst i infanteriet fra 1952. Uniformen består blant annet av jakke med rød passepoil (prydkant), epåletter med frynser, aiguillette (adjutantsnor), ståkrage (stivet, oppbrettet krage), rødt skjerf (belte), hansker, samt kepi med sølvtresser, stormreim og norsk kokarde. Av utmerkelser ses blant annet St. Olavs Orden.

I den norske forsvaret er det bare hæren som har en egen gallauniform. Den moderne utformingen fikk denne uniformen ved uniformsreglementet av 1897, og ved innføring av grå uniformer i 1908 ble den gamle mørke uniformen beholdt som gallauniform under betegnelsen «fredsuniform» (i motsetning til den grå feltuniformen). Uniformsreglementet gjennomgikk endringer i 1956. Til galla ble epauletter erstattet med bradenburgere (skulderflettinger), og skjerf erstattet av belte i våpenets metallfarge. Kepi ble erstattet med skyggelue tilsvarende tjenesteuniformens i mørk blå.

Uniformen er mørk blå, nesten svart, og snittet ligner paradeuniformene som nyttes i Hans Majestet Kongens Garde. Uniformen har bukse med beiser i våpenfargen eller langt svart skjørt for kvinner med tilsvarende beiser. Jakken har stående krage. Alle våpen utenom kavaleriet og generaler har jakke med en enkel knappestolpe. Fargen på knapper og distinksjoner er enten sølv eller gull. Jakken er kantet med passepoil i våpenfargen. Generaler har mørk blå dobbeltspent jakke, med røde passepoiler, og knapper i gull. Kavaleriet har dobbeltspent jakke i mørk grønt med karmosinrøde passepoiler og knapper og distinksjoner i sølv.

Sjøforsvaret har ikke en gallauniform på samme måte som Hæren. De har isteden en mørk blå messeuniform av spencer-typen med hvit vest til aftensbruk. Offiserer kan nytte livkjole i stedet for spencer til galla. På dagtid nyttes tjenesteuniform.

Luftforsvaret har tilsvarende praksis som Sjøforsvaret, men deres uniform er koksblå, istedenfor mørk blå.

Bruk

Gallauniformer er seremonielle og nyttes ved svært høytidelige anledninger. Dette kan eksempelvis være:

• Offentlige parader og æresvakter (kun Hæren)
• Militære arrangementer på kveldstid der Kongen er til stede
• Militære og sivile ball

Gallauniform er ikke en del av materiellet som blir utdelt utenom i HMKG og Forsvarets musikkorps. Derfor er det få eller ingen vernepliktige utenom HMKG som nytter gallauniform.

Befal kan anskaffe gallauniform for egen regning.

• 
  Theodor Christian Egeberg (1847–1915), kong Haakon VIIs livlege fra 1905, i gallauniform med snutehatt og dekorasjoner 1898

  Foto: Ludwik Szaciński/Oslo Museum
• 
  Gustav V:s (da han var norsk kronprins) norske gallauniform som general, fra ca 1900.

Se også

• Gallaantrekk