Klazomenai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det joniske forbund med Klazomenai avmerket i Smyrnabukta i øverste del av kartet.

Klazomenai (gresk: Κλαζομεναί) var en antikk gresk bystat på kysten av Jonia i Anatolia, og var et medlem av det joniske forbund. Den var en av de første greske byen som preget sølvmynter. Ruinene av den antikke byene er i dag lokalisert i den moderne byen Urla i nærheten av Izmir i den tyrkiske provinsen Izmir.

Lokalisering[rediger | rediger kilde]

Klazomenai er lokalisert i den moderne byen tyrkiske Urla, som egentlig het Vourla på gresk, på vestkysten av Anatolia (dagens Tyrkia), på sørkysten av Smyrnabukten, rundt 32 km vest for nevnte Izmir. Den antikke byen lå opprinnelig på fastlandet, men antagelig i løpet av tidlig 400-tallet f.Kr. under det joniske opprøret mot Perserriket ble den flyttet til en øy rett utenfor fastlandet for bedre beskyttelse. Aleksander den store lot den forbinde til fastlandet ved en veifylling. Lokaliseringen av byen rundt en havn med en slette ved kysten og lave høyder i sør ga gode muligheter for bosetning og levevilkår. Som sådan endret bosetningen seg fra sted til sted i årenes løp. Det kan bli sett på øya Karantina, lokalisert i nord for bosetningsområdet som ble innflyttet ved ulike tidspunkt i byens historie.

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Mynt med svane, hentydning til byens navn.

En sølvmynt som ble preget i Klazomenai har en avbildning av Apollons hode, byens hovedgud. I henhold til myten, hvert år fløy Apollon i en stridsvogn trukket av svaner sørover fra sitt vinterhjem i landet til hyperborerne, men Klazomenai var også hjemmet for mange svaner og det var tenkt at verbet klazo ble benyttet for å beskrive kalleropet til de ville svanene. Svanene på myntens motsatte side er både en attributt til Apollon og en antydning til Klazomenais navn.[1]

Antikk tid[rediger | rediger kilde]

Mynt fra Klazomenai, bevinget bjørn, 499 f.Kr.

De første greske innbyggerne var hovedsakelig joniske bosettere fra Flius og nabobyen Kleones på Peloponnes. Bosetningen sto først på landtangen som knyttet fastlandet med halvøya hvor Erythrai sto; men innbyggerne som var alarmert av persernes invasjoner, flyttet seg til en av de små øyene i bukten, og der etablerte de sin by Klazomenai. Denne øya ble senere knyttet til fastlandet av Aleksander den store ved en molo eller veifylling. Levningen av denne er fortsatt synlig.

Klazomenai ble angrepet av den lydiske kong Alyattes på 500-tallet f.Kr.[2] I løpet av 400-tallet f.Kr. var byen for en tid underlagt Athen, men i løpet av peloponneskrigen gjorde byen opprør i 412 f.Kr. Etter en kortvarig motstand, men den igjen underkaste seg Athens overherredømme, og slo tilbake et spartansk angrep. I 387 f.Kr. ble Klazomenai og de andre greske byene på vestkysten av Anatolia erobret av Perserriket, men fikk beholde en viss grad av selvstyre så lenge de betalte skatt, og Klazomenai fortsatte å prege sine egne mynter.

Under romerne ble Klazomenai inkludert i den romerske provinsen Asia og ble gitt immunitet mot skatt.

I dag er Klazomenai kanskje mest kjent som fødestedet for filosofen Anaxagoras (499 f.Kr.-428 f.Kr.), selv om han tilbrakte det meste av livet i Athen.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Verksted med olivenpresse i Klazomenai

Stedet Liman Tepe, som ligger når den gamle havnen, inneholder betydningsfulle utgravninger fra bronsealderen. Det mest bemerkelsesverdige er mengden av ulike arkaiske gravsteder, foruten også bevis på bosetning knyttet til disse rett ved. En mulig forklaring er at disse stedene ble benyttet av ulike sosiale grupper innenfor samfunnet.

Byen var kjent for sin produksjon og eksport av olivenolje og sine malte sarkofager av terrakotta som er vitnemål på de beste joniske maleriene på 500-tallet f.Kr. Byen var også verdsatt for sin garum (fra gresk γάρον, garon, navnet på en fisk som man først benyttet innvollene på), en meget vanlig smakstilsetning i det antikke kjøkken, særlig romerne var opptatt av det. Smakstilsetningen ble produsert fra fiskelevninger, først og fremst makrell, og blandingen ble tilsatt salt, eddik, og urter i en bestemt blanding.

En olivenpresse (işlik) datert tilbake til tredje kvart av 500-tallet f.Kr. er avdekket i Klazomenai og er det eneste bevarte eksempelet på presse fra en antikk gresk by med et slikt nivå og vekt. Den går forut neste kjente olivenpresse som er funnet på det greske fastlandet med rundt 200 år.[3] Denne olivenpressen ble restaurert og rekonstruert i 2004-2005 gjennom et samarbeid mellom det tyrkiske universitet Ege Üniversitesi i Izmir, en tyrkisk eksportør av olivenolje og et tysk selskap for naturlige byggekomponenter, foruten også lokale håndverkere, på grunnlag av klare visuelle kvernsteiner med sylindriske ruller og tre adskilte sjakter. Olivenoljen som ble utvunnet viste seg å ha få god kvalitet ved den gamle teknikken. Den rekonstruerte olivenpressen er lokalisert på Klazomenais opprinnelige sted på fastlandet.

I en hendelse som ble bemerket av Aristoteles opptrådte innbyggerne i Klazomenai også som finansielle pionerer i økonomisk historie (se Pengenes historie) ved å benytte seg av en råvare (olivenolje) på et organisert vis, og ved å anskaffe seg ved kjøp en annen råvare (hvete) med renter betalt tilbake på verdien av den første. Rundt 350 f.Kr., på grunn av kornmangel og manglende økonomiske midler, fikk byens herskere til å komme med en resolusjon som ba byens borgere som hadde lagre med olivenolje om å låne den til byen mot renter. Lånet ble gjennomført, det ble leid kjøretøyer og sendte dem til havnene for eksportere korn og kjøpte vareforsendelse på sikkerhet i verdien av olivenoljen.[4]

Sarkofager fra Klazomenai[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Limantepe; det forhistoriske stedet i Urla.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «(34) Klazomenai, Ionia (Turkey)». Catalogue of the Ottilia Buerger Collection of Ancient and Byzantine Coins. Lawrence University.
  2. ^ Gorman, Vanessa B. (2001): Miletos, the ornament of Ionia: history of the city to 400 BCE, University of Michigan Press, ISBN 0-472-11199-X, ISBN 978-0-472-11199-2. s. 122
  3. ^ Foxhall, Lin (2007): Olive Cultivation in Ancient Greece, seksjon 6.3.2. s. 141 (figurer) ISBN 0-19-815288-4, ISBN 978-0-19-815288-0. Oxford University Press.
  4. ^ Meijer, Fik; Nijf, Onno van (1992): Trade, Transport, and Society in the Ancient World, Routledge, ISBN 0-415-00345-8, ISBN 978-0-415-00345-2. s. 113

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Clazomenae» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press, via Wikisource
  • Greaves, A.M. (2010): The Land of Ionia: Society and Economy in the Archaic Period. Malden, MA: Wiley-Blackwell.
  • Koparal-E.İplikçi, E. (2004): “Archaic Olive Oil Extraction Plant in Klazomenai” i: Moustaka, A.; Skarlatidou, E.; Tzannes, M.C.; Ersoy, Y. (red.): Klazomenai, Teos and Abdera: Metropoleis and Colony, Proceedings of the International Symposium held at the Archaeological Museum of Abdera (Oktober 2001), Thessaloniki 2004, s. 221-234.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Klazomenai – bilder, video eller lyd