Kjemisk krigføring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjemisk krigføring er krigføring og militære operasjoner hvor man bruker kjemiske gifter for å drepe og såre fienden, eller på annen måte setter fienden ut av funksjon.

Kjemisk krigføring skiller seg fra bruken av konvensjonelle våpen og atomvåpen ved at den ødeleggende virkningen ikke baserer seg på eksplosiv kraft. Bruken av levende organismer, som miltbrann, betraktes ikke som kjemisk, men som biologisk krigføring. Bruken av giftige stoffer (toksiner) som produseres av levende organismer, som f.eks. saxitoxin og botulinum toxin, regnes derimot som kjemiske våpen.

Kjemiske våpen klassifiseres av FN som masseødeleggelsesvåpen, og både produksjon og lagring er forbudt i henhold til Kjemivåpenkonvensjonen fra 1993.

Innhold 1 Kjemiske stridsmidler 2 Kriger hvor kjemiske våpen har blitt brukt 3 Kilder 4 Eksterne lenker og referanser

[rediger] Kjemiske stridsmidler

Kjemikalier som brukes i krig/terror, kalles kjemiske stridsmidler. De er ofte i gassform ved romtemperatur, eller er en væske som fordamper lett.

Kjemiske stridsmidler klassifiseres etter hvilke effekter de har på mennesker.

Nervegasser er kanskje den mest kjente gruppen av kjemiske stridsmidler, og de absolutt farligste. Dette er forbindelser som virker inn på nervesystemet vårt, ved at det binder seg til acetylcholinesterase og hemmer dette enzymet. Dette fører til at neurotransmittoren acetylcholin ikke brytes ned, og synapsen får en stadig strøm av impulser. Pasienten får pusteproblemer, kramper, brekninger o.l. Forbindelser som hører til denne gruppen, er tabun (GA), sarin (GB), soman (GD) og VX.

Hudstridsmidler er varige, væskeformige stridsmidler som angriper huden. Forbindelser er sennepsgass (HD) og lewisite, som er mindre giftige enn nervegassene. Hudskadene vil i starten ligne på brannsår, og etterhvert kan det oppstå blemmer.

Kvelegasser er dødelige stridsmidler som kun virker gjennom åndedrettet. De kan i store konsentrasjoner gi skader på lunger og luftveier. De viktigste forbindelsene i denne gruppen er fosgen, defosgen og klorpikrin.

Blodgasser som blir tatt opp i kroppen virker på cellenes evne til å ta opp og omsette oksygen. De to viktigste forbindelsene er blåsyre og klorcyan.

De to siste gruppene er irriterende gasser som CS-gass og ulike psykokjemiske forbindelser.

[rediger] Kriger hvor kjemiske våpen har blitt brukt

• Første verdenskrig (1914–1918) hadde bruk i stor skala
• Den italiensk-etiopiske krigen (1935–1936) så bruk av sennepsgass av italienske styrker
• Andre verdenskrig (1939-1945) gjorde bruk av giftgass som karbonmonoksid og Zyklon B til utryddelse av mennesker. Tabun ble regnet som det siste «mirakelvåpen» i Wehrmachts arsenal. Ingen av datidens gassmasker virket mot denne lukt- og fargeløse nervegassen, som var testet ut på sovjetiske krigsfanger i Wehrmacht-laboratoriet i Spandau. Depotene rommet 12.000 tonn Tabun ved krigens slutt. Wilhelm Keitel beordret all Tabun fraktet til sentrum av riket med lastebiler, uten hensyn til den overhengende risikoen for at et flyangrep ville utløse en katastrofe. Men denne transporten ble aldri noe av, da de allierte rykket frem så raskt at Keitels ordre ikke kunne utføres. ^[1]
• Vietnamkrigen (1959–1975) USA brukte under Vietnamkrigen, tilnærmet alle kjente kjemiske våpen på det tidspunktet. USA fant også opp nye kjemiske våpen som de kunne bruke under krigen.
• Iran-Irak-krigen (1980–1988) så bruk av nervegass
• Anfal-kampanjen mot kurdiske opprørere i Irak 1982–1988; utstrakt bruk av flere kjemiske stridsmidler mot sivilbefolkningen.

[rediger] Kilder

• Ethiopia 1935-36: Mustard gas attacks on the Red Cross (lest 10. januar 2006 10:00)

[rediger] Eksterne lenker og referanser

1. ^ Guido Knopp: Hitlers krigere (s.124), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8

• In Vietnam 1961/1971: http://www.stopusa.be/scripts/texte.php?section=Cl&langue3&id=24471 (En)
• http://www.monde-solidaire.org/spip/article.php3?id_article=2295 (Fr)
• Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW)