CS-gass
CS (orto-chlorobenzalmalononitril, også kjent som tåregass) er et stoff som brukes til opprørskontroll eller til personlig forsvar. Det er sterkt irriterende, og i noen tilfeller helseskadelig. Ved store doser kan det gi permanente skader på øyne og tårekanaler, og for personer med luftveisproblemer kan bruk av CS under visse forhold få fatale følger.[trenger referanse]
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Stoffet ble først laget av amerikanerene Ben Carson og Roger Staughton, i 1928, og fikk navn etter forbokstavene i deres etternavn. Det ble videreutviklet og testet i hemmelighet i Porton Down i Wiltshire, England. Testingen skal ha blitt foretatt i 1950- og 1960-årene. Det ble først testet på dyr, hvor man fikk liten effekt fordi de fleste dyr har langt mindre utviklede tårekanaler enn mennesker, og fordi pelsen beskyttet mot gassen. CS ble så testet på frivillige fra British Army.
[rediger] Egenskaper
CS er ikke egentlig en gass, men er kjent som CS-gass fordi den brukes som aerosol. Ved romtemperatur har stoffet fast form, men ved hjelp av dispergering eller oppvarming kan det aerosoliseres. Andre typer tåregass finnes, med virkninger som varierer fra mildt rennende øyne til umiddelbare brekninger og kollaps. De mest vanlige er CN og CS, men det finnes omkring femten typer.[1][2]
Blant disse er CS den vanligste. Den har en sterk effekt kombinert med lav toksisitet. De vanlige reaksjonene er sterkt rennende øyne, rennende nese, brennende følelse i nese og svelg, disorientering, svimmelhet og tung pust.[3] Allergisk eksem, i noen tilfeller svært alvorlig, er også kjent.[1][4] Det er ikke påvist alvorlige langtidsvirkninger av eksponering for CS, men det finnes lite forskning på området.[3]
Effekten varierer med dosering, men det er også betydelige individuelle forskjeller. Studier har vist at CS kan være mer eller mindre uten effekt på personer som er enten psykisk syke eller beruset av alkohol.[trenger referanse] Under opptøyer er hovedformålet med bruk av CS-gass å få folkemengder til å spre seg og forlate området for å unngå gassen.
Natrium metabisulfitt reduserer virkninga til CS-gass.[2]
[rediger] Regulering
CS-spray omfattes av Våpenlovens §§1b og 3e-f og er ulovlig å kjøpe og eie for privatpersoner.[5] Sprayen brukes i av mange politistyrker, deriblant i Norge, i massetjeneste, det vil si ordenshåndhevelse under demonstrasjoner, opptøyer o.l. Politiets bruk er i Norge hjemlet i våpeninstruksen.[6] I andre land er det tillat for private å bruke CS til personlig. Det er også et betydelig ulovlig marked for CS-spray både som offensivt og defensivt våpen.
CS ble i konvensjonen om kjemiske våpen fra 1997 forbudt i krig. Årsaken til dette er at bruk av CS-gass kan utløse kjemisk krigføring med mer dødelige, forbudte stoffer.[7]
I militær trening brukes CS-gass ofte for å få realistiske øvelser mot gassangrep. CS-gass blir også brukt innen det Norske forsvaret, under rekruttperioden blir rekruttene utsatt for å teste deres reaksjon på gassen men også for å bekrefte om vernemaskene fungerer. Men også for å øve på vernemaskedrillen som rekruttene skal kunne i blinde på totalt 15 sekunder med hette og hansker.
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ a b S. Varma og P. J. A. Holt Severe cutaneous reaction to CS gas Clinical and Experimental Dermatology. 2002. 26(3). ss248-250. Aksessdato: 2012-04-02.
- ^ a b Scott Warrington Tear Gas Cleanup Procedures Cleanfax.com oktober 2010. Aksessdato: 2012-04-02
- ^ a b Y. G. Karagama, J. R. Newton, og C. J. R. Newbegin, Short-term and long-term physical effects of exposure to CS spray Journal of the Royal Society of Medicine. 96(4). ss172-174 Aksessdato: 2012-04-02
- ^ K. Wu, A. Husain og R. Barry Acute generalized exanthematous pustulosis induced by a topical agent: 2-chlorobenzylidene malonitrile (CS) gas British Journal of Dermatology. 2011. 164(1) ss227-228. Aksessdato: 2012-04-02
- ^ Våpenloven LOV 1961-06-09 nr 01: Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. Aksessdato: 2012-04-02
- ^ Våpeninstruks for politiet. (.pdf) Aksessdato: 2012-04-02
- ^ United Nations Treaty Collection. Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction. Accessed 14 January 2009.
[rediger] Eksterne lenker