CS-gass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Strukturformel til 2-klorbenzalmalonitril

2-klorbenzalmalonitril er et kjemisk stoff som brukes til opprørskontroll, til militære øvelser og til personlig forsvar. Det betegnes ofte med det uformelle navnet CS eller også CS-gass. Ved alminnelig bruk er stoffet lite giftig, men sterkt og akutt irriterende. Effekten går som regel over i løpet av 30 minutter, men store doser kan gi langvarig virkning og i blant permanente skader på hud, øyne, slimhinner og luftveier. Det er kjent at eksponering for CS under visse forhold har fått dødelig utgang.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det finnes i alt om lag 15 ulike typer tåregass. CS er den vanligste av disse.[3][4] Stoffet ble først syntetisert av amerikanerene Ben Carson og Roger Staughton, i 1928,[2] og fikk navn etter forbokstavene i deres etternavn. Det ble videreutviklet og testet i hemmelighet i Porton Down i Wiltshire, England, i 1950- og 1960-årene,[trenger referanse] og ble første gang tatt i bruk mot opptøyer i 1958.[2] Stoffet ble først testet på dyr, hvor man fikk liten effekt fordi de fleste dyr har mindre utviklede tårekanaler enn mennesker, og fordi pelsen beskyttet mot gassen. CS ble så testet på frivillige fra British Army.[trenger referanse]

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Ved romtemperatur er CS et hvitt, krystallinsk fast stoff.[2] Stoffet er svært lite løselig i vann og brytes også ned av vann, men dette tar lang tid. Årsaken til at det er kjent som CS-gass er at stoffet aerosoliseres ved bruk, det vil si at det spres i form av svært små partikler. Dette skjer vanligvis ved hjelp av en form for pyroteknisk innretning.[5] 2-klorbenzalmalonitril er et aromatisk cyanokarbon, og er et SN2-alkyleringsmiddel.[1] CS framstilles ved kondenseringsreaksjon av 2-klorbenzaldehyd og malonitril i nærvær av pyridin.[2]

Fysiologisk reaksjon[rediger | rediger kilde]

CS reagerer med sulfhydryl-grupper på organisk materiale det kommer i kontakt med. Dette fører bl.a. til reversibel deaktivering av enzymer der slike grupper spiller en rolle. Dette gir en sterk irriterende effekt som intreffer raskt, men samtidig lav toksisitet. De vanligste reaksjonene er:[6][1][2]

  • Rennende øyne og nese
  • Brennende følelse i øyne, på hud og slimhinner i nese og svelg
  • Desorientering og svimmelhet
  • Milde til moderate pustevansker

4 mg/m3 gir umiddelbar virkning i øynene og i åndedrettssystemet.[2] Dersom eksponeringen blir avsluttet raskt, er symptomene vanligvis over i løpet av 30 minutter.

Mindre vanlige virkninger er allergisk eksem, i noen tilfeller svært alvorlig,[3][7], forverring av astma og blodig oppkast er også kjent.[1] Det er ikke påvist alvorlige langtidsvirkninger av eksponering for CS, men det finnes lite forskning på området.[6] Effekten varierer med dosering, men det er også betydelige individuelle forskjeller. Studier har vist at CS kan være mer eller mindre uten effekt på personer som er enten psykisk syke eller beruset av alkohol.[trenger referanse]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Ved eksponering for CS er den beste behandlinga som regel bare å unngå videre eksponering. Symptomene vil da forsvinne i løpet av 30 minutter. For å unngå videre eksponering bør man forlate området der CS blir brukt, og ta av seg klær som har vært eksponert. Vasking frarådes, ettersom det fører til risiko for at CS-partikler kan skylles av gårde og komme i kontakt med nye hudområder eller spesielt øynene. Dersom symptomene vedvarer bør lege oppsøkes.[8]

Natrium metabisulfitt reduserer virkningen til CS-gass.[4]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Den fysiologiske virkninga av CS gjør at stoffet er velegna til å skape en sterk distraksjon og et ønske om å flykte hos dem som blir utsatt. I aerosolform («CS-gass») brukes stoffet av opprørspoliti for å få folkemengder til å spre seg og forlate et område. Ved bruk til personlig forsvar er målet at smerten og ubehaget den man forsvarer seg mot fører til at vedkommende gir opp eller avbryter angrepet, slik at den som forsvarer seg kan unnslippe.

I militær virksomhet brukes CS-gass for å få realistiske øvelser på gassangrep (ABC-tjeneste) og for å sikre at beskyttelsesutstyr fungerer. Slik bruk er vanlig også i det Norske forsvaret. Personellet får førstehånds kjennskap til CS gjennom den såkalte "sniffetesten" som ofte utføres i forbindelse med gassmaskekontroll. [9]

Regulering[rediger | rediger kilde]

CS-spray omfattes av Våpenlovens §§1b og 3e-f og er ulovlig å kjøpe og eie for privatpersoner.[10] Sprayen brukes i av mange politistyrker, deriblant i Norge, i massetjeneste, det vil si ordenshåndhevelse under demonstrasjoner, opptøyer o.l. Politiets bruk er i Norge hjemlet i våpeninstruksen.[11] I andre land er det tillat for private å bruke CS til personlig bruk. Det er også et betydelig ulovlig marked for CS-spray både som offensivt og defensivt våpen.[trenger referanse]

Militær bruk av CS ved utdanning og øving er i Norge regulert i Forsvarets sikkerhetsmanual og også underlagt NATO-standarder. Før personell utsettes for CS i feltøvelser skal det være opplyst om at CS kan bli brukt, gassmasker skal være tilpasset og bruken av dem skal være innøvd. Sikkerhetsavstanden til områder med sivil ferdsel er 800 meter.[9]

CS er i konvensjonen om kjemiske våpen forbudt i krig.[12] Årsaken til dette er at bruk av CS-gass kan utløse kjemisk krigføring med mer dødelige, forbudte stoffer.[13]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d P. J. Anderson, G. S. N. Lau, W. R. J. Taylor og J. A. J. H. Critchley Acute effects of the potent lacrimator o-chlorobenzylidene malononitrile (CS) tear gas Human & Experimental Toxicology. 2011. 15(6) ss461-465. Aksessdato: 2014-03-27
  2. ^ a b c d e f g R. C. Malhotra og Pravin Kumar. Chemistry and Toxicity of Tear Gases Defence Science Journal. 1987. 37(2) ss281-296. Aksessdato: 2014-03-27
  3. ^ a b S. Varma og P. J. A. Holt Severe cutaneous reaction to CS gas Clinical and Experimental Dermatology. 2002. 26(3). ss248-250. Aksessdato: 2012-04-02.
  4. ^ a b Scott Warrington Tear Gas Cleanup Procedures Cleanfax.com oktober 2010. Aksessdato: 2012-04-02
  5. ^ Peter Gray. Formulation affects toxicity British Medical Journal. 2000. 321(7252). Aksessdato: 2014-03-27
  6. ^ a b Y. G. Karagama, J. R. Newton, og C. J. R. Newbegin, Short-term and long-term physical effects of exposure to CS spray Journal of the Royal Society of Medicine. 96(4). ss172-174 Aksessdato: 2012-04-02
  7. ^ K. Wu, A. Husain og R. Barry Acute generalized exanthematous pustulosis induced by a topical agent: 2-chlorobenzylidene malonitrile (CS) gas British Journal of Dermatology. 2011. 164(1) ss227-228. Aksessdato: 2012-04-02
  8. ^ Kari Blaho og Margaret M. Stark. Is CS spray dangerous? British Medical Journal. 2000. 321(7252). Aksessdato: 2014-03-27
  9. ^ a b [http://hv.forsvaret.no/info/soldat/Sider/UD21.aspx Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet (UD 2-1)] §§6.5.1.1-6.5.1.4. Aksessdato: 2014-03-27
  10. ^ Våpenloven LOV 1961-06-09 nr 01: Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. Aksessdato: 2012-04-02
  11. ^ Våpeninstruks for politiet. (.pdf) Aksessdato: 2012-04-02
  12. ^ Jfr. Convention on the prohibition of the development, production, stockpiling and use of chemical weapons and on their destruction, artikkel 1, pkt 5. Aksessdato: 2014-03-06
  13. ^ United Nations Treaty Collection. Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction. Accessed 14 January 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]