Teknologi- og industrifag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mekaniske fag»)
Bilmekaniker er en av yrkesretningene innen teknologi- og industrifag.

Teknologi- og industrifag (fork. TEK eller TIF, tidligere Teknikk og industriell produksjon, fork. TIP) er et videregående trinn 1 (Vg1) utdanningsprogram i norsk videregående skole. Kurset er veien fram til fagbrev eller studiekompetanse som trengs for å søke på høyskoler og universitet.

Kurset kvalifiserer til å gå videre på ett av følgende utdanningsprogrammer på Vg2:

  • Vg2 Arbeidsmaskiner
  • Vg2 Bilskade, lakk og karosseri
  • Vg2 Brønnteknikk
  • Vg2 Industriteknologi
  • Vg2 Kjemiprosess- og laboratoriefag
  • Vg2 Kjøretøy
  • Vg2 Maritime fag
  • Vg2 Transport og logistikk

Etter Vg2 Arbeidsmaskiner kan man gå videre på Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfaget eller Vg3 Landbruksmaskinmekanikerfaget eller bli lærling i Bilfaget, tunge kjøretøy eller i Ttuck- og liftmekanikerfaget. Etter Vg2 bilskade, lakk og karosseri kan man bli lærling i billakkererfaget, bilskadefaget, chassispåbyggerfaget eller i reservedelsfaget. Etter Vg2 brønnteknikk kan man bli lærling i boreoperatørfaget, brønnfaget - elektriske kabeloperasjoner, brønnfaget - havbunnsinstallasjoner, brønnfaget - komplettering, brønnfaget - kvelierøroperasjoner, brønnfaget - mekaniske operasjoner eller brønnfaget - sementering.

Etter Vg2 industriteknologi kan man bli lærling i aluminiumkonstruksjonsfaget, CNC-maskineringsfaget, dimensjonskontrollfaget, finmekanikerfaget, gjenvinningsfaget, grafisk produksjonsteknikkfaget, industriell matproduksjon, industriell overflatebehandling, industrimekanikerfaget, industrimontørfaget, industrioppmålingsfaget, industrirørleggerfaget, industrisnekkerfaget, industrisømfaget, industritapetsererfaget, industritekstilfaget - farging, trykking og etterbehandling, industritekstilfaget - garnframstilling, industritekstilfaget - trikotasje, Industritekstilfaget - veving, modellbyggerfaget, motormekanikerfaget, NDT-kontrollørfaget, plastfaget, platearbeiderfaget, polymerkomposittfaget, serigrafifaget, sveisefaget, tekstilrensfaget, vaskerifaget eller verktøymakerfaget.

Etter Vg2 kjemiprosess- og laboratoriefag kan man bli lærliing i kjemiprosessfaget eller i laboratoriefaget. Etter Vg2 kjøretøy kan man bli lærling i bilfaget - lette kjøretøy, bilfaget - tunge kjøretøy, EL- og motorsykkelfaget, hjulutrustningsfaget, motormekanikerfaget eller reservedelsfaget. Etter Vg2 maritime fag kan man bli lærling i matrosfaget eller i motormannfaget. Etter Vg2 transport og logistikk kan man bli lærling i kran- og løfteoperasjonsfaget, logistikkfaget eller i yrkessjåførfaget.

Kurset Vg1 Teknologi- og industrifag kvalifiserer også til å gå videre på Vg2 på følgende utdanningsprogrammer som kryssløp:

  • Vg2 Anleggsteknikk
  • Vg2 Automatisering
  • Vg2 Børsemaker
  • Vg2 Båtbygger
  • Vg2 Duodji
  • Vg2 Flyfag
  • Vg2 Gull- og sølvsmedhåndverk
  • Vg2 Smed
  • Vg2 Trearbeid
  • Vg2 Ur- og instrumentmaker

Hvert av disse kvalifiserer videre for en lang rekke lærefag.

Teknologi- og industrifag gir grunnutdanning for følgende fag og håndverksfag:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]