Khwarezmid-imperiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Khwarezmid-imperiet var en muslimsk stat dannet av Oghuz-tyrkere i det 11. århundret i Khwarezmia som varte til den mongolske invasjonen i 1220.

Historie[rediger | rediger kilde]

Datoen for grunnleggelsen av imperiet er usikker. Khwarezm var en provins i Ghaznavid-imperiet fra 992 til 1041. I 1077 falt guvernørskapet i provinsen, som nå tilhørte seldsjukkene, i hendene på Anuş Tigin Ğarçai. I 1141 ble seldsjukk-sultanen Ahmed Sanjar beseiret av nabostaten Kara Khitay, og Anuş Tigins barnebarn Ala ad-Din Aziz ble tvunget til å underkaste seg overfor Kara Khitay som vasall.

Sultan Ahmed Sanjar ble drept i 1156 og da seldsjukk-staten falt i kaos, ekspanderte khwarezmidene sitt territorium sørover. I 1194 ble den siste sultan av seldsjukkriket, Toğrül III, beseiret og drept av khwarezmid-herskeren Ala ad-Din Tekish som også frigjorde seg fra Kara Khitay. I 1200 døde Tekish og ble etterfulgt av sin sønn, Ala ad-Din Muhammed, som i 1205 erobret hele seldsjukk-staten og utropte seg til sjah. I 1212 beseiret han Gur-Khan Kutluk og erobret store landområder fra Kara Khitay. Nå hersket han over et territorium som strakte seg fra Jaxartes nesten hele veien til Bagdad, og fra Indus-elven til Kaspihavet.

I 1218 sendte Dsjengis Khan en gruppe på minst 100 mann (noen kilder hevder 450) til sjahen for å knytte diplomatiske forbindelser. Muhammed II henrettet alle de mongolske utsendingene for å markere sin avsky for den stigende stormakten. Dsjengis hevnet seg med å sende en styrke på 200 000 mann. I februar 1220 krysset den mongolske arméen Jaxartes. Mongolene stormet Bukhara, Samarkand og kwarezmid-hovedstaden Urgench. Sjahen flyktet og døde noen uker senere på en øy i Kaspihavet.

I Great Captains Unveiled fra 1927 gav B.H. Liddell Hart detaljer om den mongolske kampanjen mot khwarezmidene som understreket hans egen filosofi om «den indirekte metoden» og trakk frem mange av taktikkene brukt av Dsjengis som senere skulle bli inkludert i den tyske blitzkrieg-formen for krig, inspirert delvis av forfatterskapet til Liddell Hart.

Sønnen til Ala ad-Din Muhammed, Jalal ad-Din Mingburnu, ble den nye sultanen (han avslo tittelen sjah), men måtte flykte mot India. Mongolene nådde ham igjen før han kom frem og han ble beseiret i slaget om Indus. Han og hans nærmeste tilhengere flyktet så til Armenia hvor de angrep seldsjukkenes Rüm-sultanat. Han fikk en rask seier og erobret byen Ahlat, men ble senere beseiret av sultan Kay Qubadh I i slaget om Yassi Chemen i 1230. Han ble myrdet i 1231 ved et attentat.

Jalal ad-Din Mingburnus tilhengere forble lojale mot ham selv etter hans død og plyndret seldsjukklandene til Jazira og Syria i de neste årene og kalte seg Khwarezmiyyaer. Ayyubid-sultanen Salih Ayyub leiet dem senere som leiesoldater mot sin onkel Salih Ismail og erobret selveste Jerusalem i 1244, noe som utløste det syvende korstoget.

Khwarezmiyyaene tjente i Egypt som mamelukker før de til slutt ble beseiret av Mansur Ibrahim noen år senere.

Kwarezmidiske Ghaznavid-guvernører[rediger | rediger kilde]

Khwarezmide-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]


Se også[rediger | rediger kilde]