Kavala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
GreeceKavala
Καβάλα
Kavala 200708.JPG
Utsyn mot Kavala
Beliggenhet
Kavala ligger i Hellas
Kavala
Kavala på kartet over Hellas
Periferi Øst-Makedonia og Thrakia
Prefektur Kavala
Befolkning 70 501 (2011)
Areal 350,61 km²
Befolkningstetthet 1740/km²
Postnummer 65x xx
Områdenummer 2510
Bilnummer KB

Kavala (gresk: Καβάλα) er den nest største byen i nordlige Hellas, den fremste havnebyen i østlige Makedonia og er hovedstad i prefekturet med samme navn. Den ligger i Kavalabukten, rett overfor øyen Thasos. Kavala er lokalisert ved motorvegen Egnatia og ligger to timers kjøretur fra Thessaloniki (160 km mot vest) og førti minutter til Drama (37 km mot nord) og Xanthi (56 km øst).

Historie[rediger | rediger kilde]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Jonisk søylekapitel fra det arkaiske tempelet til gudinnen Parthenos, slutten av 500-tallet f.Kr.

Byen ble grunnlagt av bosettere fra Thassos en gang mot slutten av 600-tallet f.Kr. som kalte stedet for Neapolis (Νεάπολις; «nybyen»). Det var en av koloniene som Thasos opprettet langs kysten for å kunne utnytte de rike mineralforekomstene på gull og sølv i området, særlig de som var lokalisert i nærheten av fjellet Pangaion.

Dyrkelsen av Parthenos (Παρθένος «jomfru»), en kvinnelig gresk guddom adoptert fra den trakiske gudinnen Vendis er arkeologisk dokumentert fra arkaisk tid. Mot slutten av 500-tallet f.Kr. krevde Neapolis uavhengighet fra moderbyen Thassos og preget sine egne sølvmynter med hodet av Gorgo (γοργὀνειο) på den ene siden som sitt symbol. Ved begynnelsen av 400-tallet f.Kr. erstattet et stor jonisk tempel gjort av marmor fra Thassos et eldre arkaisk tempel. Deler av det joniske tempelet kan bli sett i det arkeologiske museum i Kavala.

Kavala-akvedukten.

I 411 f.Kr. under Peloponneskrigen ble Neapolis beleiret av de allierte styrkene til Sparta og Thassos, men den forble lojal til Athen. To athenske æresforordninger i 410 og 407 f.Kr. belønnet byen for dens lojalitet.

Neapolis var en by i regionen Makedonia og havnen til Filippi som lå 14 km unna. Byen var et medlem av det andre athenske sjøforbundet etter som en søyle i Athen nevner et bidrag fra Neapolis til forbundet.

Romersk tid[rediger | rediger kilde]

Den romerske militærvegen Via Egnatia gikk gjennom byen og bidro til øke handelen. Byen ble en romersk civitas i 168 f.Kr., og var en base for Brutus og Cassius i 42 f.Kr. før de ble beseiret i slaget ved Filippi.[1][2] Apostelen Paulus gikk i land i Kavala på hans første sjøreise til Europa.[3]

Bysantinsk tid[rediger | rediger kilde]

Kavalas festning
Levninger av den bysantinske basilika i «Panagia», Kavalas gamleby.

På 500-tallet e.Kr. befestet den østromerske keiser Justinian I den store byen for å beskytte den mot angrep fra barbarere. I senere bysantinsk tid ble byen kalt for Christoupolis (Χριστούπολις, «byen til Kristus») og tilhørte theme Makedonia. Første gang det nye navnet ble nevnt var en nedtegnelse i en taktikon tidlig på 800-tallet. På 700- og 800-tallet tvang bulgarske angrep bysantinerne til reorganisere forsvaret av området og ga da større omsorg til Christoupolis med en befestning og en betydelig garnison. I 926 rekonstruerte den bysantinske generalen (stratigos) Vasilios Klaudon de skrøpelige forsvarsmurene til byen; «τα πριν φθαρέντα και πεπτωκότα τείχη», i henhold til en inskripsjon som i dag er i det arkeologiske museum i Kavala. Grunnet Christoupolis' lokalisering, fikk byen en økonomisk blomstringstid, sikret gjennom å være kontakten mellom Konstantinopel og Thessaloniki.

I løpet av det normanniske angrepet på Makedonia i 1185 ble byen både erobret og brent. I 1302 greide katalonerne ikke å ta byen. For å forhindre at de kom tilbake, bygde den bysantinske keiser Andronikos III Palaiologos en nye lang forsvarsmur; «το παρά την Χριστούπολιν τείχισμα». I 1357 er det nevnt at bysantinske offiserer og brødrene Alexios og Ioannis kontrollerte byen og området rundt. Nyere undersøkelser har avslørt ruinene av en tidligere bysantinsk basilika under en gammel osmansk morske i den gamle delen av byen. Denne kirken ble benyttet til sen bysantinsk tid da det også er avdekket en liten kirkegård rundt det. De osmanske tyrkerne erobret byen i 1387 og ødela den fullstendig i 1391, hvilket også er bevitnet av i krønike i klosteret Athos

Osmansk tid[rediger | rediger kilde]

Kavala var underlagt det osmanske rike fra 1387 til 1912. På midten av 1500-tallet bidro Ibrahim Pasha, storvisir av sultan Suleiman, til dens framgang ved å bygge en akvadukt.[4] De muslimske tyrkerne utvidet også den bysantinske festningen på høyden av Panagia. Begge landmerker er blant de mest gjenkjennbare symboler i dag.

Mehmet Ali, grunnlegger av et muslimsk dynasti som hersket over Egypt, ble født i Kavala i 1769. Hans hus har blitt bevart som et museum.

Det moderne Kavala[rediger | rediger kilde]

Kavala ca. 1900.
Den gamle byen (Panagia)

Kavala ble kortvarig okkupert av bulgere som beseiret osmanerne i 1912, men byen ble til sist annektert av grekerne ved den gresk marine i 1913 under en vellykket landgang ledet av den berømte admiral Pavlos Kountouriotis. Etter den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 gikk byen inn i en ny vekst og framgang på grunn av den arbeidskraft som ble kom med de tusenvis av gresk flyktninger som kom fra Lilleasia. Utviklingen skjedde både i industrien og i jordbruket. Kavala ble i stor grad involvert i presseringen og handelen med tobakk. Mange bygninger knyttet til lagring og prosessering av tobakk fra denne tiden er bevart i byen.

Under den andre verdenskrig og etter at Athen falt, ga Nazi-Tyskland Kavala stil sine allierte Bulgaria i 1941 om belønning, men byen ble frigjort i 1944.

Ved slutten av 1950-tallet hadde Kavala ekspandert mot havet ved å gjenvinne land fra området vest for havnen.

I 1967 forlot kong Konstantin II av Hellas Athen med kurs for Kavala i et mislykket forsøk på å foreta et motkupp mot militærjuntaen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Appian: B.C. iv. 106
  2. ^ Dio Cassius: xlvii. 35.
  3. ^ Apostlenes gjerninger 16:11: «Vi stakk til sjøs i Troas med kurs for Samotrake og kom dagen etter til Neapolis.»
  4. ^ Kiel, Machiel (1971): «Observations on the History of Northern Greece during the Turkish Rule: Historical and Architectural Description of the Turkish Monuments of Komotini and Serres, their place in the Development of Ottoman Turkish Architecture and their Present Condition» i: Balkan Studies 12, s. 416.