Via Egnatia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Via Egnatias trasé

Via Egnatia (gresk: Ἐγνατία Ὁδός) var en romersk vei, konstruert av romerne i 2. århundre f.Kr. Veien gikk gjennom de romerske provinsene Illyria (Illyricum), Makedonia (Macedonia) og Trakia (Thrakia), det vil si gjennom dagens Albania, Nord-Makedonia, Hellas og europeisk Tyrkia. Den gikk fra Bysants (Bysantium) i øst til Dyrrhachium/Apollonia i vest. Veien, som var en militærvei, ble bygget i forlengelsen av Via Appia for å forbinde Roma, over Brindisium, med den østlige del av Romerriket.

De eldste delene av veien går tilbake til makedonsk tid, i det minste til Filip II av Makedonias tid. Veien hadde to grener, en som startet i Apollonia (dagens Avlona) og en i Dyrrachium (dagens Durrës), den passerte Lychnidus (ved Ohridsjøen), Herakleia Lynkestis (dagens Bitola), Edessa, Pella, Thessalonika (dagens Thessaloniki), Amfipolis og Filippi. Neapolis (dagens Kavala) var opprinnelig endestasjon for veien. Etter erobringen av Trakia i 46 e.Kr. ble veien forlenget gjennom Trakia, via Akontisma og Trajanopolis til Bysants (dagens Istanbul). Den utgjorde på det lengste ca. 1.120 km.

Fra 300-tallet e.Kr. mistet veien sin betydning, og en nordlig rute fra Milano, over Singidunum (dagens Beograd) og Serdica (dagens Sofia), til Bysants overtok.