Via Egnatia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Via Egnatia (gr.: Ἐγνατία Ὁδός) var en romersk vei, konstruert av romerne i 2. århundre f.Kr. Veien gikk gjennom de romerske provinsene Illyria (Illyricum), Makedonia (Macedonia) og Thrakia (Thrakia), dvs. gjennom dagens Albania, F.Y.R.O.M., Hellas og europeisk Tyrkia. Og den gikk fra Bysants (Bysantium) i øst til Dyrrachium/Apollonia i vest. Veien, som var en militærvei, ble bygget i forlengelsen av Via Appia for å forbinde Roma, over Brindisium, med den østlige del av romerriket.
De eldste delene av veien går tilbake til makedonsk tid, i det minste til Philip II av Makedonias tid. Veien hadde to grener, en som startet i Apollonia (dagens Avlona) og en i Dyrrachium (dagens Durass), den passerte Lychnidus (ved Ochridasjøen), Herekleia Lynkestis (dagens Bitola), Edessa, Pella, Thessalonica (dagens Thessaloniki), Amphipolis (dagens Amfipoli) og Filippi. Neapolis (dagens Kavala) var opprinnelig endestasjon for veien. Etter erobringen av Thrakia i 46 e.Kr. ble veien forlenget gjennom Thrakia, via Akontisma og Trajanopolis til Bysants (dagens Istanbul). Den utgjorde på det lengste ca. 1.120 km.
Fra det 4. århundre e.Kr. mistet veien betydning, og en nordlig rute fra Milano, over Singidunum (dagens Beograd) og Serdica (dagens Sofia), til Bysants overtok.
Denne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
