Karl Ludvig Reichelt (1877–1952)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Karl Ludvig Reichelt (1933), norsk lege og medisinsk forsker
Karl Reichelt
Født Karl Ludvig Reichelt
1. september 1877
Norge Barbu ved Arendal
Død 13. mars 1952 (74 år)
Folkerepublikken Kina Hongkong
Yrke Misjonær og sinolog

Karl Ludvig Reichelt (født 1. september 1877 på gården Fredlund i Barbu ved Arendal, død 13. mars 1952 i Hongkong) var luthersk Kinamisjonær som arbeidet særlig blant buddhistene og stiftet Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon. Han grunnla institusjonen Tao Fong Shan i Hongkong.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hans far var en sjøkaptein som døde da Karl Ludvig ennå var et barn. Moren, som var matrone på et barnehjem, sørget for at gutten fikk lærerutdannelse på Notodden lærerskole. Deretter var han i noen år lærer i Telemark, og lekpredikant på fritiden.

Karl Ludvig Reichelt begynte på Misjonsskolen i Stavanger i en alder av 20 år i 1897. Han ble ordinert i Vår Frelsers Kirke i Oslo 20. mars 1903 av biskop A. Chr. Bang, og ble så sendt av Det norske Misjonsselskap (NMS) til Kina.

I oktober 1903 kom han sammen med sin forlovede og senere ('05) hustru, Anna Dorthea Gerhardsen, til Shanghai, men dro snart etter alene innover i landet til Hunanprovinsen. Anna Dorothea kom etter senere. Her i provinshovedstaden Changsha slo de seg ned for å begynne sine språkstudier. Karl Ludvig Reichelt hadde den første del av sitt virke i Hunan. Etter det ettårige språkstudiet ble han sendt til byen Ningxiang, som var på Misjonsselskapets misjonsfelt. I 1906 hadde han der en opplevelse som skulle få avgjørende betydning for hans senere virke. Da foretok han sitt første besøk til det berømte buddhistiske Weishanklosteret nær byen. Han skrev senere at han der fikk et glimt av en særegen og eksklusiv verden preget av dyp religiøs mystisisme, av hjerteskjærende tragedie, men også umåtelig rik. Han følte at Gud kalte ham til en særlig måte til å arbeide blant buddhistenre, og dyrke en vennskapelig dialog med munkene og med det opplyste buddhistiske lekfolk. Dette brukte han endel krefter til i sine år i Hunan og Hubei, først som pionérmisjonær (til 1911, da han returnerte til Norge for en tid), dernest som lærer i NT ved presteskolen i Shekou (1913–1920).

Han egnet seg særlig til studiet av buddhismen og de buddhistiske religiøse skrifter. I 1919 fikk han anledning til å være med på å døpe en buddhistmunk.

Under et Norgesopphold 19201922 fikk han grønt lys fra NMS til å bygge et kristent senter de buddhistmunker kunne komme og oppholde seg i kortere eller lengre tid, og der få personlig kontakt med kristendommen. Han reiste i disse årene rundt i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og USA for å vekke interesse for sitt prosjekt, og fikk også endel løfter om støtte, blant annet fra den svenske lutherske kirke og Det danske missionsforbund. En koordineringskomite for misjonsselskaper i de tre skandinaviske land ble etablert for å garantere et minstebeløp av støtte i tilfelle gavetilgangen ikke ville nå opp i den forventede størrelse. NMS lovet også å betale ham lønn, selv om han i det øvrige var på egen hånd.

Reichelt og misjonæren Notto Normann Thelle reiste så tilbake og reiste sitt planlagte senter, kalt Ching Fong Shan («Den lysende vinds berg»), like utenfor Nanjing. Det tok ikke lang tid før den første omvandrende buddhistmunk fant veien til dette kristne «klosteret», og etter hvert kom antallet slike besøkende opp i ca. 1 000 i året, og de fleste ble der i en lengre eller kortere periode. Enkelte ble kristne og lot seg døpe.

I sitt møte med Kinas buddhistmunker kom Karl Ludvig Reichelt til å utvikle sitt eget misjonssyn, et syn som gjorde ham kontroversiell. Dette hang særlig sammen med hans syn på Guds åpenbaring og på religionene (spesielt buddhismen) som en forberedelse for evangeliet (praeparatio evangelica), hans dialogiske metode og hans positive bedømmelse av andre religioner. Men NMS ble etter hvert engstlig for at Reichelts åpenhet overfor buddhismen gikk for langt, særlig da Reichelt mente å kunne finne «lyspunkter og tilknytningspunkter frembragt ved Guds hellige Ånd ... i deres hellige skrifter (og) i deres ritualer og tenkesystemer». Det endte med at NMS kalte Reichelt hjem for konsultasjoner om dette og om noen finansielle problemer, og det endte med at de brøt med Reichelt i 1925.

I 1926 stiftet da Reichelt Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon (eller Den nordiske Østasia-misjon, senere Areopagos). Arbeidet i Nanjing fortsatte, og i 1927 ble 22 kinesere døpt. Men samme år ble misjonsstasjonen rasert under et opprør, og Reichelt og Thelle måtte rømme byen.

I to år arbeidet de så i Shanghai. I 1929 kom Reichelt til Hongkong, og fikk bygd institusjonen Tao Fong Shan («Fjellet der Logosvinden blåser») i Shatin i Sha Tin-distriktet i New Territories. Dette instituttet er senere blitt hovedsetet for Buddhistmisjonens virke i Kina.

Reichelt skrev flere lærebøker på kinesisk og flere verker om Øst-Asias religioner, bl.a. Kinas religioner (1. utg. 1913) og Fromhetstyper og helligdommer i Østasia (Tre bind, 1947-49). Han fikk i 1939 St. Olavsmedaljen for fortjenstfull virksomhet og ble i 1941 utnevnt til æresdoktor ved Uppsala Universitet for sin omfattende forskning på Østens religiøse liv. For ettertidens misjonsteologer, religionsforskere og sinologer har Karl Ludvig Reichelts omfattende og dokumenterte kjennskap til kinesisk kultur og religion samt hans bidrag til spørsmålet om kontekstualisering av kristen tro i Kina blitt en litterær skattkiste.

Han forlot Republikken Kina i 1947, og slo seg i 1951 ned i Hongkong. Han døde på Tao Fong Shan i Hongkong den 13. mars 1952.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Kinas religioner. Haandbok i den kinesiske religionshistorie, Stavanger 1913, 2. opplag 1922
  • Det rene land. ("Tsing tou"). En oversættelse af det merkelige buddhistiske skrift "De vigtigste momenter ved dyrkelsen av "Det rene lands lære" med vedføjede indledningsbemærkninger, København 1928
  • Mot Tibets grænser. Med indledningskapitler av Arthur Hertzberg. 1933
  • Fromhetstyper og helligdommer i Øst-Asia, I – III, 1947 – 49
    • Engelsk oversettelse: Meditation and Piety in the Far East: A Religious-Psychological Study by Karl Ludvig Reichelt, oversatt av Sverre Holth, New York: Harper & Brothers, 1954
  • Laotse. Gyldendal, 1948. En oversettelse av Tao te ching,

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hakan Eihart: Boundlessness: Studies in Karl Ludwig Reichelt's Missionary Thinking with Special Regard to the Buddhist Christian Encounter, Studia Missionalia Upsaliensia XXIV:1974.
  • Eric J. Sharpe: Karl Ludvig Reichelt, missionary, scholar and pilgrim. Hongkong: Tao Fong Shan Ecumenical Centre, ca. 1984.
  • Notto Normann Thelle: Karl Ludvig Reichelt. En kristen banebryter i Øst-Asia. Den nordiske kristne Buddhistmisjon. Oslo 1954.
  • Notto Reidar Thelle: «Reichelts misjon og livsverk – en utfordring til vår tid», i Norsk Tidsskrift for Misjon, 1/1995, s. 33-52, Oslo.
  • Harald Olsen: Fra Kirkefjell til Tao Fong Shan. Karl Ludvig Reichelt og barndomsbyen Arendal. I Sånn var det, årbok nr. 13, Arendal Historielag, 2007.