Karl Gebhardt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Gebhardt i 1935
Karl Gebhardt under legeprosessen i Nürnberg i 1947

Karl Gebhardt (født 23. november 1897, død 2. juni 1948) var en tysk lege. Han var Reichsführer-SS Heinrich Himmlers personlige lege, og var en av hovedmennene bak medisinske ekspermimenter i konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Auschwitz.

Gebhardt ble født i Haag i Bayern. Han begynte å studere medisin i München i 1919 hvor han også deltook i Frikorps Oberland. I 1935 fikk han sin habilisasjon, og året etter ble han amanuensis i Berlin. Fra 1937 var han professor i ortopedisk kirurgi.

Han meldte seg inn i NSDAP den 1. mai 1933. To år senere gikk han også inn i SS, og ble overlege ved sanatoriet i Hohenlychen i Uckermarck. Han omstilte det fra et tuberkulosesanatorium til en ortopedisk klinikk, og under andre verdenskrig til et sykehus for Waffen-SS. I 1938 ble han Himmlers personlige lege, og ble etterhvert forfremmet til Gruppenführer i SS.

Gebhardt beordret og deltok i eksperimenter på fanger i flere konsentrasjonsleirer, spesielt i kvinneleiren Ravensbrück (som lå nær Hohenluchen) og i Auschwitz.

Under deler av andre verdenskrig var han president for det tyske Røde Kors.

I 1947 ble han stilt for retten i Legeprosessen i Nürnberg. Han ble funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til døden den 20. august 1947. Gebhardt ble hengt i Landsberg fengsel den 2. juni 1948.