Karl Gebhardt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Gebhardt i 1935
Karl Gebhardt under legeprosessen i Nürnberg i 1947

Karl Gebhardt (født 23. november 1897, død 2. juni 1948) var en tysk lege. Han var Reichsführer-SS Heinrich Himmlers personlige lege, og var en av hovedmennene bak medisinske eksperimenter i konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Auschwitz.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gebhardt ble født i Haag i Bayern. Han begynte å studere medisin i München i 1919 hvor han også deltook i Frikorps Oberland. I 1935 fikk han sin habilisasjon, og året etter ble han amanuensis i Berlin. Fra 1937 var han professor i ortopedisk kirurgi.

Karriere som nazilege[rediger | rediger kilde]

Han meldte seg inn i NSDAP den 1. mai 1933. To år senere gikk han også inn i SS, og ble overlege ved sanatoriet i Hohenlychen i Uckermarck. Han omstilte det fra et tuberkulosesanatorium til en ortopedisk klinikk, og under andre verdenskrig til et sykehus for Waffen-SS. I 1938 ble han Heinrich Himmlers personlige lege, og ble etterhvert forfremmet til Gruppenführer i SS.

Gebhardt beordret, samordnet og deltok i eksperimenter på fanger i flere konsentrasjonsleirer, spesielt i kvinneleiren Ravensbrück (som lå nær Hohenlychen) og i Auschwitz. Dette gjorde han i samarbeid med blant annet legene Fritz Fischer og Herta Oberheuser som tjenestegjorde som hans assistenter.

De første eksperimentene Gebhardt fikk ordre om å utføre kom på ordre av Himmler selv, etter at Obergruppenführer Reinhard Heydrich føde som følgene av attentat forøvet i Praha i sluttet av mai 1942. Gebhardt var blitt kalt til Praha av Himmler for å forsøke å redde Heydrichs liv. Theodor Morell rådet Gebhardt til å behandle Heydrich med sulfonamid, men Gebhardt anså at Heydrich skulle komme seg uten antibiotikabehandling.[1] Heydrich døde av sepsis åtte dager etter attentatet og Himmler beskyldte Gebhardt for forsømmelser.

Den 20. juli 1942 innledet Fischer, på ordre fra Gebhardt, sulfonamid-eksperiment på en gruppe kvinner i Ravensbrück.[2] Gebhardt avktet med dette å ekskuipere seg fra ansvaret for Heydrichs død.

Under deler av andre verdenskrig var han president for det tyske Røde Kors.

I 1947 ble han stilt for retten i Legeprosessen i Nürnberg. Han ble funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til døden den 20. august 1947. Gebhardt ble hengt i Landsberg fengsel den 2. juni 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heberer & Matthäus 2008, s. 134
  2. ^ «Experiments by SS-Brigadefuehrer Gebhardt on the Combatting of Gas-Gangrene». Nuremberg Trials Project (engelsk). Harvard Law School Library. Arkivert fra originalen 10. august 2012. Besøkt 10. august 2012.