Verdensmesterskapet i skiflyging
| Artikkelen inngår i serien om |
| Øvelsene |
| Konkurranser |
|
OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cupen • Hoppuka • Hoppukevinnere • VM i skiflyging • NM |
| Hoppbakker |
|
OL-bakkene • VM-bakkene • Hoppbakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund |
| Aktivitet |
|
Liste over skihoppere • Verdensrekorder i skiflyging • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping |
Verdensmesterskapet i skiflyging ble første gang arrangert i 1972, og er totalt arrangert 21 ganger. Mesterskapet holdes annethvert år. Fra 1973 til 1985 ble mesterskapet arrangert i oddetallsår, siden 1986 har det blitt arrangert i partallsår.
Lagkonkurranse i VM ble første gang arrangert i 2004.
Verdensmesterskapet er blitt arrangert i alle de fem skiflygingsbakkene som er i drift. Det har aldri blitt arrangert i skiflygingsbakken Copper Peak i Ironwood i Michigan, USA.
Innhold |
Kort historie [rediger]
Fra skiflygingsuker til VM og verdenscup [rediger]
Begrepet «skiflyging» har siden 1930-tallet blitt brukt som betegnelse på skihopping i særlig store hoppbakker, etter at den første store bakken i Planica ble bygd i 1934. Det ble arrangert skiflygingsuker i Planica på 1930- og 40-tallet til tross for at FIS ikke tillot hopping i eller bygging av skiflygingsbakker.
Etter at Oberstdorf tok i bruk sin skiflygingsbakke i 1950, vedtok FIS i 1951 å tillate bygging av slike bakker, og overtok den formelle organiseringen også av skiflyging, i tillegg til annen skihopping. Fra og med 1952 gikk skiflygingsukene på rundgang mellom Planica, Oberstdorf og Kulm (Bad Mitterndorf). I 1966 ble Vikersundbakken utbygd til skiflygingsbakke, og arrangerte etter hvert også skiflygingsuke.
Det første offisielle verdensmesterskapet i skiflyging ble arrangert i Planica i 1972. De neste årene ble det fremdeles arrangert skiflygingsuker i de årene det ikke var VM. Da verdenscupen i hopp startet opp sesongen 1979/80, ble skiflygingsukene en del av verdenscupen. Også VM i skiflyging inngikk en periode i verdenscupen.
Kvinner har ved noen få anledninger hoppet i skiflygingsbakker, men det har aldri blitt arrangert terminfestede skiflygingsrenn for kvinner.
Værforhold, avlysninger og stygge fall [rediger]
VM i skiflyging har aldri blitt avlyst på grunn av vanskelige værforhold, men mange mesterskap har vært plaget av dårlig vær som har ført til utsettelser og avlysning av enkeltdager. Nærmest full avlysning av VM kom man i Vikersund i 2000, da vind, problemer med sporet og dataproblemer gjorde at kun treningen fredag kunne gjennomføres som planlagt. VM ble til slutt gjennomført med tre konkurranseomganger mandag.[1]
I Oberstdorf i 1988 skapte vedvarende, kraftig snøvær store problemer for arrangørene, og gjorde at kvalifiseringen fredag og rennet lørdag måtte avlyses. Lørdag kveld ble det meldt at alle veiene i dalene rundt Oberstdorf, inkludert veien gjennom Birgsautal forbi skiflygingsbakken, måtte stenges på grunn av snøskredfaren. Man greide likevel å åpne veien fra Oberstdorf sentrum opp til skiflygingsbakken i løpet av natta. Været bedret seg, og rennet søndag kunne avvikles.[2]
Også under VM i 1972, 1973, 1977, 1979, 1985, 1990, 1992, 1994, 2002 og 2012 ble omganger eller hele konkurransedager avlyst på grunn av dårlig vær.
I Harrachov i 1983 ble alle konkurranseomgangene gjennomført, men sterk vind bidro til flere stygge fall. Blant annet falt Horst Bulau (Canada) og Jens Weißflog (DDR) stygt under trening, noe som førte til at hele det canadiske laget trakk seg fra mesterskapet.[3] Under VM i Bad Mitterndorf i 1986 ble syv hoppere skadet i stygge fall. Blant disse var norske Rolf Åge Berg (hjernerystelse og ødelagt korsbånd, 12 % invalid), japanske Masahiro Akimoto (hjernerystelse og brudd i høyre ankel) og østtyske Ulf Findeisen (hjernerystelse, ribbeinsbrudd og hjertestans).[4]
Verdensrekorder [rediger]
Det har blitt satt flere verdensrekorder under VM i skiflyging, både på trening foran VM og i selve konkurransene. Siste gang det skjedde under VM var imidlertid så langt tilbake som i 1994, da Espen Bredesen (Norge) hoppet 209 meter under trening i Planica 18. mars. Alle senere verdensrekorder er blitt satt i verdenscuprenn i Planica og Vikersund (prøve-VM).
Heinz Wosipiwo (DDR) var den første som satte verdensrekord under VM, da han hoppet 169 meter under trening i Oberstdorf 9. mars 1973. Under dette mesterskapet falt imidlertid flere hoppere på hopp som var betydelig lengre enn stående verdensrekord. Lengst av disse var sveitsiske Walter Steiners hopp på 179 meter.[5]
Resultater [rediger]
*JL = jurylengde (en forløper for bakkestørrelse)
Kilder [rediger]
- Jens Jahn, Egon Theiner: Enzyklopädie des Skispringens. AGON Sportverlag, Kassel 2004. ISBN 3-89784-099-5, flere sider
- FIS: Resultater (ufullstendig)
- ^ Enzyklopädie des Skispringens, s. 380
- ^ Enzyklopädie des Skispringens, s. 371
- ^ Enzyklopädie des Skispringens, s. 367
- ^ Arne Thoresen: Lengst gjennom lufta. Versal Forlag, Oslo 2007. ISBN 978-82-8188-030-6, s. 204-205
- ^ Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009)
