Kalkas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kalkas presiderer ved ofringen av Ifigeneia i en peristyl-fresko fra Pompeii.

Kalkas (gresk: Κάλχας, mulig betydning «bronsemann»), sønn av Thestor, var i henhold til gresk mytologi en spåmann eller varsler fra byen Argos. Han hadde gaven å tolke fuglenes flukt som han mottok fra Apollon: «som en varsler hadde Kalkas ingen rival i leiren». [1] Han tolket også i innvollene til fienden mens kampen pågikk. [2]

Det var Kalkas som spådde at for å få gunstig vind for den greske flåten som lå samlet i Aulis i Hellas på veg til Troja at Agamemnon måtte komme med et godt offer til Artemis, da intet mindre enn sin egen datter Ifigeneia. Denne episoden er beskrevet i den tapte verket Kypria, en del av Den episke syklus. Han hevdet også at Troja ville bli herjet i løpet av krigens niende år. [3]

I Iliaden forteller Kalkas til grekerne at det tilfangetagne prestedatteren Kryseis må bli levert tilbake for at Apollon skal stoppe den pesten han hadde sendt for å straffe dem. Dette utløste en krangel mellom Akilles og Agamemnon, hovedtemaet i Iliaden.

I Sofokles' drama Ajax er det Kalkas som kommer med en spådom til Teukros som sier at Ajax vil dø om han forlater sitt telt før dagen er over.

Kalkas spilte også en rolle i Posthomerica («Etter Homer») av den greske poeten Kointos Smyrnaios (latin: Quintus Smyrnaeus) på 300-tallet, som fortsetter historien i Iliaden om hva som skjedde etter Trojakrigen. Posthomericas Kalkas sier at om de var kortfattet kunne de overbevise Akilles om å kjempe. Det er ham framfor Helenos (som foreslått i Sofokles' Filoktetes) som spår at Troja vil falle straks grekerne fra Argos klarte å rekruttere Filoktetes. [2] Det er ved hans råd at de stanser kampen, selv om Neoptolemos slaktet ned trojanere. Han forteller også at byen lettere kan bli tatt med strategi enn med makt. Han bifaller Odyssevs plan om at den trojanske hest vil kunne infiltrere Troja. Han forutser at Aineias vil overleve slaget og sier til grekerne fra Argos at de ikke skal drepe ham. Han ble derimot ikke med dem da de entret sin skip da han hadde forutsett den kommende undergangen ved det kapheriske berg ved Euboia. [4]

Kalkas døde av skam ved Kolofon i Anatolia kort tid etter Trojakrigen, i henhold til Nostoi (en del av Den episke syklus) og Melampodia: Profeten Mopsos beseiret ham i tevling i sannsigelser, skjønt Strabon [5] plasserer et orakel for Kalkas på fjellet Gargano i Magna Graecia (sørlige Italia). Det er også sagt at Kalkas døde av latter da den dagen som var ment å være hans dødsdag og forutsigelse ikke synes å skje.

I middelalderens og senere versjoner av myten, har Kalkas blitt portrettert som en trojansk overløper, og far til Khryseis, nå kalt for Kressida (kjent fra blant annet skuespillet Troilus og Kressida av William Shakespeare).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Homer: Iliaden, Bok I.
  2. ^ a b Kointos Smyrnaios: Posthomerica, Bok IX
  3. ^ Kointos Smyrnaios: Posthomerica, Bok VIII
  4. ^ Kointos Smyrnaios: Posthomerica, Bok XIV
  5. ^ Strabon: Geografika, 6.3.9.