Jordbærslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jordbærslekta
Jordbærslekta
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fragaria
L., 1753
Norsk(e) navn: jordbær
Hører til: rosefamilien,
magnoliaplanter,
blomsterplanter
Antall arter: 150
Habitat: temperert klima
Utbredelse: hele verden
Arter:

Jordbær er både navnet som brukes om planter i jordbærslekta og om fruktene fra plantene i slekta. Dette er flerårige urter som forekommer i områder med temperert klima, både på den nordlige og den sørlige halvkule.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ville markjordbær har vært kjent siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte først på 1800-tallet. Det var krysninger mellom europeiske og amerikanske (både sør- og nordamerikanske) jordbærplanter som førte fram til den moderne jordbærplanten. Dette ble så videreutviklet til tusenvis av varianter og tilpasset til ulike klima og smaksegenskaper.[1] Særlig fart i dette arbeidet ble det imidlertid ikke før på 1900-tallet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Jordbærplanten har trekopla blad, hvite blomster (naturlig i maijuni i Norge). Frukten - jordbæret - er i botanisk forstand en såkalt falske frukt eller hjelpefrukt, dannet av den oppsvulmede, kjøttfulle blomsterbunnen og som på utsiden har smånøtter der frøene finnes. Planten blir ca. 20 cm høy.

Dyprøde, friske jordbær rommer store mengder næringsstoffer (polyfenoler). Polyfenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene. Jordbærets enestående innhold av polyfenoler har vist seg nyttige i beskyttelsen av hjertet og det beskytter mot betennelser.[trenger referanse] Ellers er jordbær kalorifattige og inneholder jern og kalsium. Jordbær inneholder mye C-vitaminer og noe A-vitaminer.

Holdbarheten varierer med sorten, men generelt kan man hevde at jordbærfrukten har liten holdbarhet og må oppbevares kaldt (1–4 °Celsius). For å bevare jordbærene best mulig bør en ikke ta for meget på dem, og legge dem forsiktig ned i kurven. Dernest bør de raskt settes til kjøling. Bærene skal ha en uavbrutt kjølekjede. De tåler ikke store temperatursvingninger.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Jordbærfrukten brukes i flere sammenhenger, blant annet til å lage syltetøy og saft. Mest populær er den allikevel trolig som dessertfrukt, kanskje servert sammen med enten fløte, melk, vaniljesaus/krem, rømme eller en type iskrem.

Te av tørkede blader har blitt brukt i folkemedisinen mot blant annet blodmangel, nervøsitet, gikt og urinveisproblemer. Jordbær benyttes også til jordbærmelk.

Jordbær

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Generelt om jordbær. Leksikon (frukt.no).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Fragaria – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Fragaria – detaljert artsinformasjon