Hagejordbær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hagejordbær
Hagejordbær sent i juni, Hurum
Vitenskapelig(e) navn:	Fragaria ananassa
Norsk(e) navn:	hagejordbær
Hører til:	jordbær, rosefamilien, magnoliaplanter, dekkfrøede planter
Antall arter:
Habitat:	temperert klima
Utbredelse:	hele verden
Delgrupper:

Hagejordbær (latin: Fragaria ananassa) er en flerårig plante i slekten jordbær som tilhører Rosefamilien, som vokser vilt i tempererte strøk over store deler av verden. Den er 15-40 cm høy, har flikete, enkle runde eller eggeformede blader, og dyprøde, 2-5 cm store jordbær med søt smak.

Både blant hagejordbær og markjordbær er det vanlig at planten på en og samme tid står i blomst og har bær i ulikt modningsnivå.

Jordbær dyrkes utendørs i åkrer eller innendørs i drivhus.

Jordbær dyrkes i hagebruk og gartnerier, og som monokulturell nytteplante for salg. Bærene spises rå, brukes i syltetøy, eller tilsetning og pynt i bakst. I Norge dyrkes jordbær i hele Sør-Norge.

Blomstene er helt hvite, med fem kronblader og gule pollenbærerne.

Bærene (som egentlig er steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand) er hvite i starten og modnes til de blir dyprøde. De er langt større enn hos markjordbær (Fragaria vesca). Markjordbær er ikke gjenstand for særlig dyrking, selv om mange holder smaken av markjordbær for å overgå smaken av hagejordbær.

Dyrkingen har stor økonomisk betydning, og utmerker seg ved å gi betydelig avkastning selv i nordlige tempererte strøk. Dyrking i drivhus er vanlig på kontinentet av Europa, hvor man også avler fram stadig nye varianter utfra kriterier for kort modningstid og bærstørrelse og kvalitet.