Gjøvik gård

Fra Gjøvik gård

Foto: Erlend Bjørtvedt

Tunet preges av mektige lønnetrær

Foto: Øyvind Holmstad

Parkområdet

Drengestua huser kafeèn og kunstutstillinger

Julestemning i våningshuset

Gjøvik gård ligger syd i Gjøvik sentrum, avgrenset av Hunnselva, Strandgata og Nils Ødegaards gate. Flere bygninger og hage er bevart, og gården er i dag et kultursentrum for Gjøvik.

Historie og bygninger

Gjøvik gård nevnes første gang i Diplomatarium Norvegicum med papir fra 1432. Senere er det funnet flere beretninger om Jøvik Nedre. I 1612 var Niels Gjøvig bruker av gården, og etter ham kom sønnen Peder Gjøvig. Flere Gjøviger kom ikke på gården. I eldre tid var Gjøvik en gård i Vardal sogn, og i 1801 bodde det på Øvre og Nedre Giøvig gård til sammen 19 personer.

I 1804 kjøpte Caspar Kauffeldt eiendommen, og det var han som bygde den vakre hovedbygningen og anla parken i tilknytning til denne.

I 1860 ble gården solgt til lensmann John Mjøen fra Oppdal. Han overlot den til sin datter Augusta Mjøen (1834–1924) og hennes mann statsagronom Niels Hansen (1824–1904). Hansen bygde mølle på Gjøvik gård. Hans Petter Hagen fra Biri, far til forfatter og kulturarbeider Ingeborg Refling Hagen, var forpakter og møller på Gjøvik gård til 1889.

I 1894 overtok sønnen Alf Mjøen (1869–1956), som var offiser og politiker for Det radikale venstre – og representant til Stortinget i perioden 1913–1936. Han var også ordfører i Gjøvik i perioden 1902–1904 og testamenterte Gjøvik gård til kommunen i 1952. Han ga stedet navnet "Gjøvik gårds kultursentrum – grunnlagt av generalkrigskommisær Alf Mjøen."

Gjøvik by vokste fram rundt Gjøvik Glassverk som hadde blitt etablert av Caspar Kauffeldt i 1807. Byen fikk status som kjøpstad fra 1. januar 1861.

Skybergstua er trolig Gjøviks eldste boligbygning (Ref: Lissie Norland, tidligere konservator ved Mjøsmuseet). Huset er en midtkammerbygning. Bygningen er et av byens eldste trehus og var opprinnelig et våningshus på plassen Holmen under Hunn gård. Senere ble det boligen for han som drev mølla for gårdbrukeren på Hunn. Det var en viktig ressurs og mølleren fikk lov å bo der mens han drev mølla. Holmen Brænderi kjøpte stedet i 1854 som tjenestebolig for brennerimesteren. Bygningen har fått navnet Skybergstua etter bryggerimester Skyberg, som var den siste brennerimester ved Holmen Brænderi som bodde i huset. Huset ble flyttet til Gjøvik gård i 1993.

Den historiske hagen

På baksida av våningshuset ligger den historiske hagen. Planteutvalget følger en rekonstruksjonsplan av hagehistoriker Madeleine von Essen fra 2002. Blomstene samsvarer med de Augusta Mjøen Hansen plantet her i 1917.

Kultursenter

I dag er gamle Gjøvik gård fortsatt et viktig kultursenter for byen. Hvert år siden 1962 avholdes Gjøvik-Marken på Gjøvik gård, et tivoli og en stor messe/fest som feires i hele Gjøvik og omland i slutten av september.

Eksterne lenker

• (en) Gjøvik gård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Gjøvik gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Hverdagsliv på Gjøvik gård Arkivert 19. februar 2017 hos Wayback Machine. – artikkel i Totens Blad 19. januar 2016

• 
  Den historiske hagen.
• 
  I gamle hager benyttet man gjerne stedegen flora, som bregner.
• 
  Daglilje ved den historiske hagen på Gjøvik gård.
• 
  Lilla martagonlilje ved den historiske hagen på Gjøvik gård.
• 
  Lønnealléen kommer inn fra brua over til rådhusplassen.
• 
  Sembrafurualléen kommer inn fra Strandgata.
• 
  Skybergstua.
• 
  Låven er med og rammer inn tunet.
• 
  Om sommeren er "Toner på tunet" et fast innslag på lørdager.
• 
  Ohio Electric står fast utstilt på låven, og blir tatt fram ved spesielle anledninger. Den ble kjøpt inn av "sjølfolket" på gården i sin tid.