James Stockdale

James Stockdale
Født		23. desember 1923 Abingdon, Illinois
Død		5. juli 2005 (81 år) Conorado, California
Kallenavn		Jim Stockdale
Troskap		USA
Tjenestetid		1947–1979
Rang		Viseadmiral
Enhet		United States Navy
Militære slag		Vietnamkrigen
Utmerkelser		Medal of Honor Navy Distinguished Service Medal (3) Silver Star (4) Legion of Merit Distinguished Flying Cross (2) Bronze Star Medal (2) Air Medal Purple Heart (2) Prisoner of War Medal
Senere arbeid		Akademiker, visepresidentkandidat for Ross Perot i 1992

James «Jim» Bond Stockdale (født 23. desember 1923 i Abingdon i Illinois, død 5. juli 2005 i Conorado i California) var en amerikansk marineoffiser. Han var en av de høyest dekorerte offiserene i United States Navys historie. Stockdale ledet luftangrepet fra hangarskipet USS «Ticonderoga» (CV-14) under Tonkin-episoden i 1964. På et oppdrag den 9. september 1965 ble han skutt ned over fiendtlig territorium i Nord-Vietnam, hvor han ble holdt som krigsfange, som den høyest dekorerte marineoffiseren. Han mottok 26 personlige kampdekorasjoner, deriblant Medal of Honor. I slutten av 1970-årene var han president ved sjøkrigsskolen Naval War College. Han er også husket for at han var partiuavhengige Ross Perots visepresidentkandidat ved presidentvalget 1992, der de fikk hele 19,9 % av stemmene.

Tidlig liv og karrière

Stockdale ble født i Abingdon i Illinois den 23. desember 1923. Kort tid etter andre verdenskrig, etterfulgt av en kortere periode ved Monmouth College i 1946, kom han inn ved United States Naval Academy i Annapolis i Maryland, hvor han ble uteksaminert i 1947. Kort tid etterpå begynte Stockdale med flytrening ved flybasen i Pensacola i Florida. Stockdale ble i 1954 lærer ved testpilotskolen i Maryland, hvor han opplærte blant andre John Glenn i matematikk og fysikk. Stockdale kom inn ved Stanford University i 1959, hvor han tok mastergrad i internasjonale forhold og marxistisk teori. Stockdale foretrakk livet som kamppilot fremfor en akademisk karrière, men gav senere stoisk filosofi mye av æren for at han holdt ut krigsfangenskapet.

Vietnamkrigen

Under et oppdrag i Nord-Vietnam den 9. september 1965 ble Stockdale i sin A-4E Skyhawk skutt ned, og måtte hoppe ut i fallskjerm. Han landet i en liten landsby, hvor han ble overfalt og tatt til fange.

Han ble holdt som krigsfange i Hỏa-Lò-fengselet de neste syv årene. Han satt i fotlenker under kummerlige forhold, og ble rutinemessig banket opp og torturert. Da han ble fortalt av sine voktere at han skulle bli vist frem for offentligheten, barberte Stockdale av alt håret han hadde på hodet, slik at han skulle bli vanskeligere å kjenne igjen. Da vokterne forsøkte seg med å dekke til hodet hans med en hatt, slik at han kunne vises frem allikevel, slo Stockdale seg selv i ansiktet med en krakk, slik at han ble ugjenkjennelig. Han sa til dem at han ikke under noen omstendighet ville la seg bruke av dem til propagandaformål. Stockdale fikk høre at andre krigsfanger døde under tortur, og sa til sine voktere at han foretrakk døden fremfor underkastelse. Stockdale prøvde da å kutte pulsårene ved håndleddene sine.

Lite visste Stockdale om at aktivismen fra sin kone, Sybil Stockdale, hadde meget stor innvirkning på nordvietnameserne. Tidlig under fangenskapet til ektemannen, organiserte Sybil Stockdale The League of American Families of POWs and MIAs sammen med koner av andre tjenestemenn som var i samme situasjon. Allerede i 1968 hadde organisasjonen skapt mye medieoppmerksomhet, og ble nøye fulgt av nordvietnameserne. Organisasjonen hadde blant annet som mål at USAs president og Kongressen måtte offentliggjøre informasjon om grove krigsforbrytelser begått mot amerikanske krigsfanger i Vietnam. Sybil Stockdale erklærte personlig disse målene ved fredssamtalene i Paris.

Stockdale ble løslatt den 12. februar 1973. Skuldrene hans hadde blitt revet løs fra leddene, og foten var mishandlet av sinte landsbyfolk og en torturist. Dessuten var ryggen hans brukket, men han nektet å overgi seg.

Han mottok Medal of Honor i 1976. Stockdale saksøkte to andre offiserer som han følte hadde hjulpet fienden, men det ble ingen straffereaksjoner mot disse. Stockdale hadde svært vanskelig for å gå, og kunne ikke engang stå skikkelig oppreist, da han kom tilbake til USA. Dette gjorde at han ikke kunne fortsette sin karrière som flyver, og var i praksis ute av marinen de neste årene, til tross for at de hadde ham på listen over aktive offiserer. Etter å ha blitt forfremmet til viseadmiral, fikk Stockdale tillatelse til å gå av. Han avsluttet sin militære karrière med å tjene som rektor ved sjøkrigsskolen i Annapolis fra 13. oktober 1977 til 22. august 1979.

Visepresidentkandidat

Stockdale ble kjent med forretningsmannen Ross Perot gjennom Sybil Stockdales nevnte organisasjonsarbeid. I mars 1992 ble James Stockdale tilbudt å være Perots visepresidentkandidat i valget i november samme år, noe Stockdale takket ja til, ettersom Stockdale, ifølge Perots forklaring, skulle være midlertidig kandidat inntil Perot fant en annen. Stockdale trodde navnet hans ble fjernet fra listen over kandidater da Perot trakk seg i juli 1992.

Perot gikk imidlertid inn i valgkampen igjen høsten 1992, fortsatt med Stockdale som visepresidentkandidat. Stockdale var ikke informert om at han skulle delta i debatten for visepresidentkandidatene, som ellers var Dan Quayle og Al Gore, den 13. oktober i Atlanta før én uke i forveien. Han hadde derfor ingen forberelser foran debatten, i motsetning til de to andre. Han åpnet sin innledningsappell med «Who am I? Why am I here?» («Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her?») i en munter tone, noe som fikk publikum til å le. Utsagnet henspilte på det faktum at Stockdale var ukjent for veldig mange amerikanere i 1992, men Stockdale sa senere i et intervju med Jim Lehrer i 1999 at utsagnet var en tabbe, ettersom han ikke fikk sjansen til å fortelle om hvem han var og sitt liv i løpet av debatten, slik at publikum fikk en bedre forståelse av ham som person. Hans ufokuserte stil, blant annet at han måtte be debattlederen om å gjenta et spørsmål fordi han ikke hadde høreapparatet sitt påslått, gjorde at han ble oppfattet som forvirret og nærmest desorientert. Ettersom mange ikke hadde hørt om Stockdale før, ble debatten katastrofal for ham, og han ble fremstilt som gammel og forvirret.

Perot og Stockdale oppnådde hele 19,9 prosent av stemmene i presidentvalget i USA 1992, noe som er blant det høyeste for en tredje kandidat i et amerikansk presidentvalg noensinne.

Under en forestilling i 1993 ble Stockdales opptreden i valgkampen forsvart av komikeren Dennis Miller:

	Now I know (Stockdale's name has) become a buzzword in this culture for doddering old man, but let's look at the record, folks. The guy was the first guy in and the last guy out of Vietnam, a war that many Americans, including our present President, did not want to dirty their hands with. The reason he had to turn his hearing aid on at that debate is because those fucking animals knocked his eardrums out when he wouldn't spill his guts. He teaches philosophy at Stanford University, he's a brilliant, sensitive, courageous man. And yet he committed the one unpardonable sin in our culture: he was bad on television.

Siste år

Fra Stockdales bisettelse

I de siste årene av sitt liv trakk Stockdale seg tilbake til småbyen Conorado i California. Stockdale var plaget av Alzheimers sykdom, hvilket kan ha vært på et tidlig stadium i 1992. Han døde av sykdommen den 5. juli 2005. Han ble gravlagt ved sjøkrigsskolens kirkegård, United States Naval Academy Cemetery, i Annapolis.

United States Navy annoserte i januar 2006 at en destroyer, USS «Stockdale» (DDG-106), ville bli oppkalt etter James Stockdale, og denne ble sjøsatt under en seremoni ved Bath Iron Works den 10. mai 2008.

Bibliografi

• Taiwan and the Sino-Soviet Dispute. Stanford: 1962.
• The Ethics of Citizenship. Dallas: 1981.
• James Bond Stockdale Speaks on the "Melting Experience: Grow or Die". Stanford: 1981.
• A Vietnam Experience: Ten Years of Reflection. Stanford: 1984. ISBN 0-8179-8151-9.
• In Love and War: The Story of a Family's Ordeal and Sacrifice During the Vietnam Years. New York: 1984. ISBN 0-06-015318-0.
• In Love and War: The Story of a Family's Ordeal and Sacrifice During the Vietnam Years. Annapolis: 1990. ISBN 0-87021-308-3. (Nytt opplag)
• Courage Under Fire: Testing Epictetus's Doctrines in a Laboratory of Human Behavior. Stanford: 1993. ISBN 0-8179-3692-0.
• Thoughts of a Philosophical Fighter Pilot. Stanford: 1995. ISBN 0-8179-9391-6.

Eksterne lenker

Wikiquote: James Stockdale – sitater

Commons: James Stockdale – bilder, video eller lyd

• Hjemmeside/minneside for James Stockdale
• Biografi fra Hoover Institution
• New York Times: James Stockdale, Perot's Running Mate in '92, Dies at 81 (6. juli 2005)
• Washington Post: James Stockdale Obituary, minneord (6. juli 2005)