James R. Schlesinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra James Rodney Schlesinger)
Gå til: navigasjon, søk
Current event marker.svgNylig avdød: Denne artikkelen handler om en person som nylig er avgått ved døden. Biografier om nylig avdøde blir ofte utvidet som følge av ny informasjon i nekrologer, og det kan hende at teksten ikke er fullt ut oppdatert ennå. Vær oppmerksom på at artikkelen kan bli endret, og vis ellers vanlig kritisk sans til det du leser i Wikipedia.
James Schlesinger

James Rodney Schlesinger (født 15. februar 1929 i New York City, død 27. mars 2014) var en amerikansk økonom og republikansk politiker, kjent som landets 12. forsvarsminister under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford i perioden mellom 2. juli 1973 til 19. november 1973, og som landets første energiminister under president Jimmy Carter i perioden 6. august 1977 til 23. august 1979.

Schlesinger studerte ved Harvard University hvor han avla sin bacheloreksamen i 1950, før han videre avla mastergrad i 1952 og siden gikk doktorgraden i samfunnsøkonomi. Han fikk sin Ph.D.–tittel i 1956. Mellom 1955 til 1963 underviste han i samfunnsøkonomi ved University of Virginia, og mellom 1963 til 1969 arbeidet han for tankesmien RAND Corporation. I 1969 gikk han inn i Nixon–administrasjonen som assisterende direktør i Office of Management and Budget før han i 1971 ble styreleder for Atomic Energy Commission.

I januar 1973 ble Schlesinger utnevnt til ny direktør for CIA, Director of Central Intelligence, etter at den forrige direktøren Richard Helms hadde måttet gå av som følge av hans avgjørelse med å forhindre utredningen av Watergateskandalen. Schlesinger satt bare i direktørstolen til juli 1973 hvorpå han ble utnevnt til landets neste finansminister av president Nixon. Tre måneder etter at han ble utnevnt kom Yom Kippur-krigen, noe som førte til hektisk aktivitet i forsvarsdepartementet med tanke på forsyningsforsendelser til Israel. I august 1974 gikk Richard Nixon av som president og ble erstattet av Gerald Ford.

Det påfølgende året møtte han motstand både blant administrasjonen og kongressen i det han aktivt argumenterte for et høyere forsvarsbudsjett, noe som førte til at han ble tvunget til å gå av som forsvarsminister. I perioden etter var han en markant talsmann for nasjonal sikkerhet og forholdet til Sovjetunionen. Da demokraten Jimmy Carter ble valgt til president i januar 1977 ble republikaneren Schlesinger utnevnt til hans rådgiver for energispørsmål, og i oktober samme år ble han utnevnt til landets første energiminister, en stilling han fikk beholde til juli 1979 hvor han ble erstattet av Charles Duncan, Jr..

I tiden etter at han forlot Washington D.C. brukte han tiden til å skrive bøker og holde foredrag, samt han arbeidet som seniorrådgiver for investeringsbanken Lehman Brothers. I nyere tid har han arbeidet som rådgiver innenfor nasjonal sikkerhet, blant annet i Bush–administrasjonen, samt at han har skrevet en antall artikler innenfor global oppvarming hvor han fremstår som skeptiker.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Richard Helms 
Direktør for CIA
(1973–1973)
Etterfølger:
 William Colby 
Forgjenger:
 Elliot Richardson 
USAs forsvarsminister
Etterfølger:
 Donald Rumsfeld 
Forgjenger:
 Ingen 
USAs energiminister
Etterfølger:
 Charles Duncan, Jr.