USAs grunnlov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
USAs grunnlov, bilde av første side.
USAs grunnlov, bilde av første side.

USAs grunnlov er den overordnede lov i Amerikas forente stater. Den ble vedtatt den 17. september 1787 ved kongressen i Philadelphia, Pennsylvania og senere ratifisert av delegater fra de ulike statene som dannet USA. I det delegater fra ni av de tretten statene hadde ratifisert dokumentet markerte det dannelsen av en union av selvstendige stater og en føderal regjering for å administrere unionen.

USAs grunnlov trådte i kraft den 4. mars 1789 og erstattet da den svakere unionen som hadde eksistert under konføderasjonsartiklene. USAs grunnlov er en av de eldste som fremdeles er i bruk (den eldste tilhører republikken San Marino) og den eldste føderale.

Grunnloven er blitt endret i alt 27 ganger siden 1789, siste gang i 1992. Grunnlovstilleggene kalles "amendments", og de ti første trådte i kraft allerede i 1791. Disse ti omhandler i stor grad borgernes rettigheter overfor statsmakten og kalles "The Bill of Rights". Eksempler på rettigheter fastslått her er tros- og trykkefriheten, samt retten til en jury.

Innhold

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] USAs Nasjonalarkiv

[rediger] Offisielle amerikanske kilder

[rediger] Uoffisielle nettsider

Personlige verktøy