Rikspartidagene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rikspartidagen var det tyske nasjonalistpartiet NSDAPs årlige landsstevne 1923-1938. Disse partikongressene utviklet seg fra 1933 til suggererende massemønstringer og propagandaopptog. Bildet er tatt under appellen til tropper fra de militariserte partienhetene SA (Sturmabteilung), SS (Schutzstaffel) og NSKK (Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps) under «Rikspartidagen for frihet» 11. september 1935
«Lysdomen» formet ved hjelp av lyskastere rundt det gigantiske stevneområdet Zeppelinfeltet utenfor Nürnberg under NSDAPs «Rikspartidag for æren» 1936.

Rikspartidagen, på tysk Reichsparteitag eller egentlig Reichsparteitag der NSDAP, var det årlige partistevnet som det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet NSDAP gjennomførte i årene fra 1923 til 1938. Fra 1933, da partiet overtok makten i Tyskland og «føreren» Adolf Hitler ble rikskansler, deltok hundretusener av mennesker på disse partikongressene, veldige arrangementer som ble holdt i Nürnberg og fikk form av massemønstringer av medlemmer og ledere og teatralske opptog av uniformerte folkemasser.

Ordet dag, på tysk Tag, i rikspartidag betyr «forhandlingsmøte» eller «(lovgivende) forsamling, på samme måte som for eksempel i riksdag.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det tyske nasjonalsosialistiske partiets tredje rikspartidag ble avholdt i 1927, og for første gang i Nürnberg. På bildet sees blant andre partiføreren Adolf Hitler og Rudolf Hess, Heinrich Himmler, Franz Pfeffer von Salomon og Gregor Strasser.
Partilederen Adolf Hitler hilser paraderende SA-menn under «Rikspartidag for frihet» 1935. Bak i bilen er «Blodfanen», partiets seremonielle hakekorsflagg.

Den første Rikspartidagen ble gjennomført i München i januar 1923. På grunn av de mislykkede ølkjellerkuppet 8. november 1923 med påfølgende taleforbud ble det neste Rikspartidagsmøtet først gjennomført i 1926 og da i Weimar. I 1927 og 1929 ble møtene lagt til Nürnberg etter initiativ fra den sympatisk innstilte lokale politisjefen Heinrich Gareis. Nürnberg var også hovedstaden i Franken, området til gauleiter og anti-semitt Julius Streicher.

I 1930 og 1931 ble møtene forhindret av den sosialliberale regjeringen i datidens Weimarrepublikk og i 1932 manglet partiet midler til å gjennomføre arrangementet.

Rikspartidagsbyen
30. august 1933 bestemte Hitler at Nürnberg skulle være et fast møtested for Rikspartimøtene med et eget kontor som kunne gjennomføre og arrangere de årlige møtene.

I 1935 ble det opprettet en egen organisasjon, Zweckverband reichsparteitag Nürnberg, som skulle stå for gjennomføring av arrangementene og vedlikehold av arrangementsstedene. Organisasjonen skulle lede arbeidet med opprustning av områdene.

Et elleve kvadratkilometer stort område sørøst i byen ble utpekt som område for de store parti-arrangementene. Her ville Hitler og hans arkitekt Albert Speer bygge «en tempelby for bevegelsen». «Byen» skulle inneholde kongressbygninger, store felter for oppstilling og marsjering samt gigantiske veier som skulle binde de ulike arrangementene sammen. «Byen» ble ikke ferdigstilt på grunn av Tysklands angrep på Polen i september 1939.

Historiske hendelser[rediger | rediger kilde]

  • Ettermiddagen den 15. september 1935 ble «Raselovene» fra Nürnberg forkynt på et Riksdagsmøte under Rikspartidagene i Nürnberg. Møtet fant sted i kulturhuset i Nürnberg (Kulturvereinshaus). Hermann Göring og Adolf Hitler var talere under arrangementet. Raselovene utgjorde en sentral del av tiltalen mot krigsforbryterne under den såkalte Nürnbergprosessen etter krigen.
  • Rikspartidagene er blitt dokumentert gjennom flere filmer bl.a. av den kjente filmskaperen Leni Riefenstahl. Disse er:

Arrangementets innhold[rediger | rediger kilde]

Innholdet i arrangementene varierte fra år til år og arrangementene og omfanget av arrangementene økte gradvis utover 30. tallet. Felles for arrangementene var – i tillegg til de store massemønstringene – at de ulike grupper og avdelinger innen den nasjonalsosialistiske organisasjonen hadde sine egne punkter på agendaen. Det ble også arrangert egne idrettsarrangementer under dagene.

Fører og rikskansler, Adolf Hitler, spilte en sentral rolle under Rikspartidagene og gjennomførte minst en tale pr. dag ved «Nürnberg-arrangementene» i perioden 1934 til 1938. Fra 1935 ble Richard Wagners Die Meistersinger von Nürnberg fremført på den første kvelden av Riksdagene.

Oppslutning[rediger | rediger kilde]

Det første arrangementet i 1923 skal ha hatt 7000 deltakere ifølge datidens lokale myndigheter. På Weimar-arrangementet i 1926 skal det ha deltatt 30 000 mennesker. I den offisielle boken fra partidagene i Nürnberg i 1927 estimerer man et antall på om lag 100 000 deltakere. Da det andre møtet som ble avholdt i Nürnberg (4. Rikspartimøte) i 1929 deltok 150 000 mennesker. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen og etter at partidagene ble mer strømlinjeformet samlet dagene opp mot en halv million mennesker.

Oversikt over arrangementer[rediger | rediger kilde]

Nummer Tid Sted Tema
1 27. – 29. januar 1923 München Rikspartidagene i 1923
2 3. – 4. juli 1926 Weimar Rikspartidagene i 1926
3 19. – 21. august 1927 Nürnberg Rikspartidagene i 1927
4 1. – 4. august 1929 Nürnberg Rikspartidagene i 1929
5 30. august – 3. september 1933 Nürnberg Rikspartidag for seier (Reichsparteitag des Sieges)
6 5. – 10. september 1934 Nürnberg Rikspartidag for enhet og styrke (Reichsparteitag der Einheit und Stärke)
7 10. – 16. september 1935 Nürnberg Rikspartidag for frihet (Reichsparteitag der Freiheit)
8 8. – 14. september 1936 Nürnberg Rikspartidag for æren (Reichsparteitag der Ehre)
9 6. – 13. september 1937 Nürnberg Rikspartidag for arbeid (Reichsparteitag der Arbeit)
10 5. – 12. september 1938 Nürnberg Rikspartidag Stor-Tyskland (Reichsparteitag Großdeutschland)
11 Fra 2. september 1939 (avlyst) Nürnberg Rikspartidag for fred (Reichsparteitag des Friedens)

Arrangementområdet[rediger | rediger kilde]

Kart over stevneområdet og anleggene i 1940

De store massearrangementene under Rikspartidagene ble gjennomført på et eget område i den sørøstlige delen av Nürnberg. Arrangementområdet ble gradvis oppgradert etter at Hitler i 1933 erklærte Nürnberg som offisiell by for rikspartidagene.

  1. Luitpoldarena og hallen
  2. Zeppelinfeltet og tribunen
  3. Kongresshallen
  4. Hitler-Jugend Stadion
  5. Grosse strasse
  6. Den tyske stadion
  7. Marsfeltet

I tillegg holdt NSDAP arrangementer i selve Nürnberg sentrum:

  1. Kulturvereinshaus
  2. St. Katharina katedralen
  3. Nürnberg rådhus
  4. Hotellet «Der Deutsche Hof»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nuremberg Rallies – bilder, video eller lyd