Jérôme Bonaparte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jérôme Bonaparte

Jérôme Bonaparte (født 15. november 1784, død 24. juni 1860) var den yngste broren til Napoleon Bonaparte.

Han ble født Roland Buonaparte i Ajaccio, Korsika, og tjenestegjorde i den franske marinen før han dro til USA hvor han giftet seg med Elizabeth Patterson (1785–1879), datter av en handelsmann fra Baltimore, Maryland. Napoleon annullerte deres ekteskap, men de hadde en sønn, Jérôme Napoleon Bonaparte, født i Camberwell, Surrey, England.

Jérôme Bonaparte ble utnevnt til konge av den tyske staten Westfalen (1807–1813), med hovedstad i Kassel, og giftet seg for annen gang med Katharina av Württemberg, som han fikk enda en sønn med, Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte (1822–1891), også kjent som prins Napoleon. Deres andre barn var prinsesse Mathilde Bonaparte. Etter at hans eget kongedømme ble oppløst ble Jérôme Bonaparte tildelt tittelen prins av Montfort av kongen av Württemberg.

Etter Napoleon Bonapartes avsettelse og fangenskap flyttet Jérôme Bonaparte til Italia, hvor han giftet seg for tredje gang med Giustina Pecori-Suárez, hustruen til en italiensk adelsmann.

Da hans nevø Louis Napoleon Bonaparte ble president i Frankrike i 1848, ble Jerome gjort til marskalk av Frankrike, president for det franske senatet og fikk anerkjent tittelen prins.