Hertug av Gascogne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpenskjold for provinsen Gascogne.
Kart over hertugdømmet Gascogne, ca 1150, og omgivelsene.

Hertug av Gascogne referer til det hertugdømme i Gascogne som tidligere var hertugdømmet Vasconia (også skrevet Wasconia). Det var en opprettelse av merovingere, den frankiske kongeslekt i tidlig middelalder, som hadde behov for et buffersone mot grenseområdene i Garonne mot opprørske baskiske stammer. Da Frankerrikets autoritet falt sammen i regionen i år 660 fikk det de facto og muligens de jure uavhengighet i en personalunion med hertugdømmet Aquitaine (nord og øst for Garonne).

Etter muslimenes invasjoner og karolingerne gjenreiste det frankiske kongedømmet ble hertugdømmet delt fra Aquitaine, opplevde oppstykking, særlig i sør hvor kongedømmet Navarra (Pamplona) og hertugdømmet Vasconia steg opp som adskilte stater på 800-tallet da hertugdømmet ble kjent som Gascogne[1] da språket gaskonsk (en dialekt av oksitansk) allerede hadde erstattet baskisk i det meste av regionen.

Etter en periode i dunkelhet framsto det på nytt tidlig på 1000-tallet som en nær allierte (muligens som vasall) av kongedømmet Navarra. I 1032 var det gått videre i arv til Aquitaine og ble da personlig forent til dette hertugdømmet deretter. Det ble således en del av Angevin-riket. Hertugtittel ble gjenopptatt av Edvard I av England, og området dannet en støttebase for engelskmennene i løpet av hundreårskrigen. Gascogne har således, noe upresist, blitt kalt for «Englands første koloni».

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Navnene på hertugene av Gascogne er nedtegnet under et forvirrende antall av varianter, noe som gjør identifiseringen vanskelig. Disse hertugene og grevene var ledere av baskiske stammer som dominerte Gascogne. Deres opprinnelige navn var derfor baskiske, men etterhvert som gaskonsk gradvis erstattet baskisk ble deres navn omskrevet og nedtegnet i gaskonske former. Til slutt begynte antagelig også hertugene selv å benytte gaskonsk, noe som er reflektert i den minskende bruken av autentiske baskiske navn på de siste hertugene.

I skrevne dokumenter ble navnene normalt nedtegnet på latin. I dag er deres navn vanligvis skrevet på fransk, og stundom omformet i spanske varianter. Et eksempel er det baskiske navnet Otsoa (som betyr «ulv») som bokstavelig ble oversatt til Lop på gaskonsk, Lupus på latin, Loup på fransk og Lobo på spansk. Således kan hertug Otsoa II av Gascogne ble nevnt under alle disse navnene, noe som er forvirrende for de som ikke er vant til lokal lingvistisk situasjon. Selv innenfor et sett av språk fantes det mange andre ulike varianter, eksempelvis det baskiske navnet Santxo (fra latin sanctus, i betydningen «hellig»), noe som kan gjenfinnes i baskiske dokumenter skrevet som Antso, Sanzio, Santio, Sanxo, Sancio, og videre.

Vanligvis hadde hertugene og grevene av Gascogne to navn, det første var deres fornavn, det andre fornavnet til deres far, eksempelvis hertug Sans I Lop, noe som menes hertug Sans I, sønn av Lob. Denne skikken genererte senere spanske familienavn ved å legge til endingen –ez i betydningen «sønn av». «Juan Sánchez» betyr bokstavelig «Juan, sønn av Sancho». For noen få hertuger i Gascogne var det andre navnet ikke navnet på deres far, men et tilnavn de hadde ervervet over tid og som erstattet farens navn, eksempelvis den berømte hertug Sans III Mitarra, hvor det sistnevnte er et tilnavn av arabisk opprinnelse.

I listen nedenfor er hertugene og grevene av Gascogne listet i henhold til deres gaskonske navn (basert på dagens stavemåte av gaskonsk, ikke middelalderens som var vekslende).

Selv om alle ulike navn som hertugene er kjent som (det samme navnet i ulike språk) er det en hertug som er kjent ved to navn som er helt forskjellig og ikke kun to versjoner av samme navn: hertug Seguin I. «Semen» er hans baskiske navn (stundom skrevet Semeno, Xemen, Ximen, eller Jimeno). Ingen vet sikkert om Semen er en baskisk versjon av det bibelske Simon eller et innfødt baskisk navn basert på det baskiske seme («sønn»). På den annen side, «Seguin» (moderne gaskonsk «Siguin») er et navn av germansk opprinnelse: sig- betyr «seier» (moderne tysk sieg), og –win betyr «venn».

Det har blitt foreslått at en del tilsynelatende «baskiske» navn er heller en forvansking av senere germanske navn. Eksempelvis Garsinde førte til Garsean, Gendolf eller Centulf til Centule, Aginald eller Hunnald til Enneko (i Flandern og Friesland fortsatt en kortform for de første to), Aginard til Aznar, Belasgytta eller Wallagotha til Velasquita, Belasgutho til Velasco, Arnoald til Arnau, Theuda til Toda, Theudahilda til Dadildis eller Dedadils. Kanskje inngifte mellom spanske og gotiske herskerfamilier med den lokale baskiske befolkningen førte til en omforming av gotiske navn til baskiske varianter?

Liste over hertuger og grever[rediger | rediger kilde]

Hertuger av Vasconia (frankiske vasaller)[rediger | rediger kilde]

Hertuger av Vasconia og Aquitaine[rediger | rediger kilde]

  • Felix (660-670)
  • Lupus I (670-676 eller fram til 710 i kun Vasconia[1])
  • Odo den store (eller Eudes) (688-735 – hans regime begynnet kanskje så sent som 692, 700, 710 eller 715, uklar herkomst.
  • Hunald I (735-748), sønn av foregående, abdiserte for å gå i kloster, kan ha kommet tilbake senere (se nedenfor).
  • Waifer (eller Gaifier) (748-767), sønn av foregående.
  • Hunald II (767-769), enten Hunald I som kom tilbake eller en helt annen Hunald, flyktet til Lupus II av Gascogne og ble utlevert til Karl den store.

Uavhengige hertuger av Vasconia[rediger | rediger kilde]

Hertuger av Vasconia og Grever av Bordeaux (frankiske vasaller)[rediger | rediger kilde]

Grever av Vasconia[rediger | rediger kilde]

Kortvarig utskilt fra hertugdømmet. Se: Nordlige baskiske grevskap
  • Aznar Sans (820-836)
  • Sans II (836-855 eller 864), kjempet mot frankere siden 848 og ble til slutt hertug av Vasconia.

Sene uavhengige hertuger av Vasconia[rediger | rediger kilde]

Uavhengige hertuger av Gascogne[rediger | rediger kilde]

Forent med Hertugdømmet Aquitaine i 1058.

Foreningen av Gascogne hadde forsvunnet allerede på 900-tallet, og de som ønsker å lære mer om Gascognes historie burde se på historien til Béarn, Armagnac, Bigorre, Comminges, Nébouzan, Labourd og videre.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Collins, Roger: The Basques. Blackwell Publishing: London, 1990.
  • Higounet, Charles: Bordeaux pendant le haut moyen age. Bordeaux, 1963.
  • Lewis, Archibald R.: The Development of Southern French and Catalan Society, 718–1050. University of Texas Press: Austin, 1965.
  • Monlezun, Jean Justin: Histoire de la Gascogne. 1846.
  • Oman, Charles: The Dark Ages 476-918. Rivingtons: London, 1914.
  • Pertz, G, red.: Chronici Fontanellensis fragmentum i Mon. Ger. Hist. Scriptores, Vol. II.
  • Pertz, G, red.: Chronicum Aquitanicum i Mon. Ger. Hist. Scriptores, Vol. II.
  • Waitz, E, red.: Annales Bertiniani. Hanover: 1883.
  • Sedycias, João: História da Língua Espanhola

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]