Samhain
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samhain er en opprinnelig keltisk høsttakkefest som feires hvert år den 31. oktober. Den er også kjent som Allehelgensdag og Halloween. Samhain markerer både begynnelse og slutt og feires også som heksenes nyttår, dagen, og særlig natta, da tiden og eskistensen er i kaos før alt gjenopprettes ved daggry og portene mellom den åndelige og jordiske verdenen er åpnere enn vanlig. Natta egner seg derfor til spådommer i tarotkort og krystallkuler. Samhain er en av de fire store av de åtte sabbatene i heksenes religion Wicca.
Ordet samhain stammer fra keltisk og betyr «sommerens slutt». For kelterne varte sommeren fra Beltane til Samhain. Ordet uttales såw-inn på irsk, såw-iin på walisisk, og såvv-en på skotsk. Andre sier bare samhain.
31. oktober var også den keltiske nyttårsaftenen. I den keltiske tro hadde ofte guder og gudinner to ansikter, som den greske Janus, som voktet over fortiden og minnet om de døde med et øye og et øye på fremtiden. Hva kom til å skje? I Irland ble det sagt at irske helter som kom ut av alveporten om natten, måtte være inne igjen til hanegal. Det ble dekket på til flere og ekstra stoler ble satt frem rundt bordet.
