HVB «Pol III»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
HVB «Pol III»
Pol III (A-003286).jpg
Generell info
Andre navn
1940–1945: tysk «Samoa»
1950–1978: «Johan E.»
1978–1983 «Odd Oscar»
1983–1999 «Fisktrans»
1999–2011 «Arnøytrans»
Skipstype
1926–1939: Hvalbåt
1939–1940: norsk bevoktningsfartøy
1940–1945: tysk vaktbåt
1950–1965: Snurper
1966–1973: Ringnotsnurper
1966–1978: Industritråler
1978–2011: Brønnbåt
Bygget
1926 ved Akers Mek. Verksted, byggenr. 429
Flaggstat
Norge Larvik
Rederi
1926–1947: Hvalfangerselskapet Polaris AS
1948–1978: Johan E. Hareid AS, Hareid
Status
Fortsatt i fart som brønnbåt «Arnøytrans».
Kallesignal LCVH
Tekniske data [a]
Skrogmat. Stål
Lengde 111 fot (lpp)
Bredde 22,7 fot
Dypgående 12,9 fot
Toppfart 11 knop
Hovedmaskin
Triple Expansion dampmaskin Akers
Ytelse 137 nhk
Tonnasje 214 brt.

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt


«Pol III» var i perioden 1926–1939 i tjeneste som hvalbåt. I 1939 ble den i likhet med flere andre hvalbåter innleid av Den Norske Marine for bruk som bevoktningsfartøy. «Pol III» ble historisk da den under kommando av kaptein Leif Welding-Olsen oppdaget den tyske invasjonsflåten i Oslofjorden om kvelden den 8. april 1940.

«Pol III» rakk å varsle Rauøy fort, noe som førte til at det tyske flaggskipet «Blücher» ble senket ved Oscarsborg og det tyske flåteangrepet mot Oslo ble avvist.

Etter krigen ble «Pol III» solgt og ombygd til fiskefartøyet «Johan E.». I 1978 var den blant de eldre ringnotsnurperene i fiskeflåten, men i stedet for å bli kondemnert ble den i stedet solgt og ombygd til brønnbåt for transport av levende fisk. Den var i fart som brønnbåten «Arnøytrans» inntil den i 2011 ble sendt til hugging.

Hvalbåt «Pol III»[rediger | rediger kilde]


Norsk krigstjeneste[rediger | rediger kilde]

  • 1939: Innleid av Den Kongelige Norske Marine. Bestykket med 1 x 76 mm kanon og 2 x maskingeværer. Benyttet som bevoktningsfartøy i Oslofjorden med base i Horten.
  • 8. april 1940: Da den tyske invasjonsflåten kom inn i norsk territorialfarvann i ytre Oslofjord før midnatt 8. april 1940, lå «Pol III» som vaktbåt mellom Bolærne og Rauøy. Kaptein ombord var Leif Welding-Olsen. Kl.23.00 observerte vaktsjef om bord, Hans Bergan, to mørklagte fartøyer på vei nordover, kapteinen kom straks på broen og «Pol III» avfyrte et varselskudd. Da dukket et tredje fartøy opp aktenfra og rente inn i «Pol III»s akterende. Da fartøyet kom opp på siden av «Pol III» så man at det var den tyske torpedobåten «Albatros». Kommanderende på «Albatros» lyste på «Pol III» med lyskaster og forlangte trolig at bevoktningsfartøyet skulle overgi seg, noe Welding-Olsen trolig avslo. Samtidig rakk man å sende opp raketter som signaliserte at «Fremmede krigsskip trenger forbi bevoktningen» og dette ble oppfattet på Rauøy fort. Dermed var det norske forsvaret varslet om den tyske invasjonen. Welding-Olsen beordret en matros frem på bakken for å legge kanonen i vannrett stilling etter varselskuddet, om bord på «Albatros» trodde man «Pol III» ville åpne ild og åpnet selv ild med maskinkanoner og mitraljøser. Kulene slo inn i «Pol III»s overbygg og bro med stor kraft og Welding-Olsen ble skadet i bena. Bergan og to av besetningen fikk trukket ham i le av overbygningen. De forsøkte å sette ut babord livbåt, men kuleregnet hadde ødelagt taljeløpet i davitene. Derfor satte de ut prammen som hang i davitene på styrbord side. De fikk lagt Welding-Olsen i bunnen av prammen før den ble låret, men i det Bergan og en matros selv prøvde å gå om bord, kantret prammen og alle ombord havnet i sjøen. Skytingen hadde nå opphørt og to av besetningen som fortsatt var om bord i «Pol III» hjalp de fra prammen om bord igjen, men Bergan og en matros holdt seg ved prammen for å forsøke å få Welding-Olsen opp på båtvelvet. Han var imidlertid så svekket av blodtapet at han ikke orket mer og forsvant i dypet. Han ble dermed den første nordmann som falt for en inntrenger på norsk territorium siden 1814. «Albatros» tente så lyskasteren igjen og plukket opp de øvrige besetningsmedlemmene fra «Pol III» og de to fra prammen, før bevoktningsbåten ble skutt i brann og drev brennende av. «Albatros» satte deretter opp farten for å nå igjen den tyske hovedstyrken.
  • 9. april 1940: Man regnet vel med at «Pol III» var tapt, men brannen slukket av seg selv og båten holdt seg flytende. Neste morgen ble den funnet drivende av vaktbåten «Skudd 2» (en annen innleid hvalbåt) og slept inn til Tønsberg.

Tysk krigstjeneste[rediger | rediger kilde]

  • 14. april 1940: Beslaglagt av Kriegsmarine i Tønsberg. Slept til Oslo for reparasjon. Kom etterhvert i tjeneste som tysk vaktbåt NO-05 «Samoa».
  • 6-21. juni 1940: I tørrdokk ved Kriegsmarinewerft Horten.
  • 21. desember 1940-17. januar 1941: I tørrdokk ved Kriegsmarinewerft Horten.
  • 27. februar-13. mars 1941: I tørrdokk ved Kriegsmarinewerft Horten.
  • 1941: Overført til Admiral Arctic.
  • 1. april 1941: I tjeneste som patruljebåt V-6105 for 61. Vorpostenflotille med base i Bodø.
  • 5. oktober 1942: I tjeneste som vaktbåt NH-05.
  • 15. mai 1944: I tjeneste som patruljebåt V-6501 for 65. Vorpostenflotille med base i Hammerfest.
  • 10. mai 1945: Lå i Tromsø. Overtatt av Den Norske Stat. Muligens benyttet som minesveiper.

Fiskefartøy «Johan E.»[rediger | rediger kilde]

  • 1947: Solgt til Skipsvedlikehold AS / v. Henrik Eriksen, Måløy. Nedrigget. Maskin og kjele demontert.
  • 1948: Reg. Måløy.
  • 1948: Solgt til Johan E. Hareid AS, Hareid / reg. Ålesund for kr.111 000.
  • 12. april 1948: Slept fra Måløy til Hareid av snurper «Nordingen». Ombygd og forlenget (16’) til snurper ved Hjørungavaag Verksted AS, Hjørungavåg. 125,5’ x 22,7’ x 10,2’ brt:251 / t.dwt:350. 3300hl. Hydraulisk styremaskin fra britisk landgangsfartøy (som skulle bli lossement). Motor: 8syl 4tev Crossley dm 480bhk (1942, fra britisk minesveiper / MMS) 10 knop
  • 1950: Kom i fart som snurper «Johan E.» (fiskerinr. M-16-HD) i tide til storsildfiske. Var da en av landets største snurpere.
  • 1950: Ombygd ved Hjørungavaag Verksted AS, Hjørungavåg. Fryserom og bakk.
  • 19xx: Maskinhavari da et veivlager brant utenfor Kapp Farvel. «Johan E.» var på vei til Vest-Grønland i storm. Snurper «Flømann» fikk sleper om bord og fikk slept båten inn til Færingehavn.
  • 19xx: Ny motor montert: 6cyl 4tev Crossley dm 375bhk (1943, fra selfanger «Flemsøy» siden 1948).
  • 1971: Ny motor montert: 2tev Wichmann 600bhk (1955, fra «Hvalrossen»).
  • 1977: Sameiet Johan E. / v. Johan E. Hareide AS, Hareid / reg. Ålesund (fiskerinr. M-16-HD).
  • 1977: brannskadd ved kai på Hareid (?).

Brønnbåt «Odd Oscar»[rediger | rediger kilde]

  • 1978: solgt til KS Helgelandsføring AS & Co., Meløy / reg. Bodø. Omdøpt «Odd Oscar». Ombygd til brønnbåt. brt:277,93


Brønnbåt «Fisktrans»[rediger | rediger kilde]

  • 1982: Solgt til AS Nordfisk Trading / v. Svein Torrisen, reg. Bodø.
  • 1983: Omdøpt «Fisktrans».
  • August 1984: Solgt til Steinar Eide, Bogen i Kvæfjord / reg. Bodø.
  • 1986: Solgt til Steinar Worren, Sandshamn / reg. Bodø.
  • Vinter 1988-1989: «Fisktrans» var på vei sørover med last av levende fisk, da den grunnstøtte og sank på grunt vann utenfor Vallersund. Lå med kun baug, master og styrehus over vann. Hevet og slept til Larsnes Mek. Verksted, Larsnes for reparasjon.
  • November 1992: Tradewind AS, Sandshamn / reg. Ålesund.
  • 17. juli 1997: «Fisktrans» var på reise Spania-Møre i ballast da båten grunnstøtte og ble stående fast på Skåretreboen utenfor Haugesund om natten. Bragt flott neste morgen av redningsskøyte og taubåt «Bison». Ubetydelig skade.


Brønnbåt «Arnøytrans»[rediger | rediger kilde]

«Pol III» som brønnbåt «Arnøytrans»
  • 23. juni 1999: Solgt til Arnøytrans AS, Skrova / reg. Bodø. Omdøpt «Arnøytrans».
  • Desember 2002: Solgt til Arnøyfrakt AS / v. John Jacobsen, Sør-Arnøy / reg. Bodø.
  • 25. august 2006: Solgt til Nordtrans AS, Herøy i Nordland / reg. Bodø for kr.2 000 000.
  • 11. oktober 2007: «Arnøytrans» grunnstøtte på Olaholmen i Gisundet ved Finnsnes om natten. Trukket flott av redningsskøyte «Dagfinn Paust». Ingen skade.
  • 200x: Solgt til Arctic Shipping AS, Harstad.
  • februar 2011 Arnøytrans ankom Kristiansund om kvelden den 18. februar 2011 for så å gå vidre nordover til Stokksund for hugging. Arnøytrans gikk for egen maskin fra Bergen til Stokksund.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Arild Engelsen (skipshistoriker)
  • Atle Wilmar (marinehistoriker)
  • Artikkel om kampene i Oslofjorden 8-9.4.1940 av Frank Abelsen i Skipet 1.1990
  • Trygve Eriksen jr.'s arkiv

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]