Vallersund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vallersund
LandNorges flagg Norge
Høyde o.h.20 meter
Kart
Vallersund
63°51′37″N 9°44′58″Ø

Vallersund er ei kystbygd ytterst mot storhavet nord i Ørland kommune,[1] ca 20 km fra kommunesentret Bjugn.

Mot sørvest grenser Vallersund mot nabobygdene Melum, Val og Oksvoll. Mot nordøst grenser Vallersund mot bygdene Teksdal og Lysøysund.

I 2008 fikk Vallersund ny barneskole og skolen endret navn til Vallersund oppvekstsenter. Ungdomstrinnet ble flyttet til Botngård skole i 2013. Camphill-landsbyen Vallersund Gård har siden 1981 holdt til på det gamle handelsstedet i bygda.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Landskapet i Vallersund består av øyer, holmer og skjær og med fjordarmer som skjærer seg inn i landskapet. Det hele blir innrammet av avrundede fjellmassiv og med fjellene Tussan, Jofjellet og Ursfjellet som de største ute ved havet. Fjellene Flatheia, Stongfjellet og Kufjellet i Barset-/Sundsetområdet strekker seg helt opp til 319 moh.

Det finnes to jettegryter i Vallersund, den ene på gården Asserøy og den andre på sørpynten av Tranøya. Folk som bodde på Tranøya brukte gryta som barkekar for sildgarn og laksenøter. Den er såpass stor at det går an å legge to laksenøter der samtidig.

Jøssund kirke[rediger | rediger kilde]

Jøssund kirke, som før sto på gården Jøssund, må ha eksistert allerede i middelalderen i flg O. Rygh i «Norske Gaardsnavne». Kirken kom på private hender under det store krongodssalget i 1720-årene og tilhørte for det meste eierne av Valsøya. De sørget for vedlikeholdet, men hadde for det meste inntektene også. Kirken ble solgt fra Valsøya til kanselliassessor Fredrik Nannestad på Storfosen. Senere, da familien Berg kjøpte Valsøya, kjøpte de også kirken tilbake. Et stykke ut på 1800-tallet ble den solgt til kommunen. Kirka som var en liten trekirke, ble snart for liten samt at den var blitt noe skrøpelig.

Etter en del stridigheter om hvor den nye kirka skulle bygges – folket fra Lysøysund ville at den skulle bygges på Rømmen – ble det besluttet å bygge en ny kirke på Mandal i 1875. Kirka er bygd som langkirke av tømmer som er panelt inn- og utvendig. Takkonstruksjonen bæres av to stolperekker i skipet. Kirka har plass til ca. 450 personer. Kirka gjennomgikk en større restaurering i årene 1951–53.

På den gamle kirkegården i Jøssund, der den gamle kirken sto, lå et gravkammer under kirken. Skikken var at de betydeligste personer i bygda skulle gravlegges der. Kistene ble satt oppå hverandre i flere høyder. Da kirken ble revet, ble gravkammeret fylt med jord og planert. For noen år siden ble den gamle kirkegården på Jøssund satt i stand og omrisset av kirken merket opp.

Jøssund bru[rediger | rediger kilde]

Over den smaleste delen av sundet var det i eldre tider kun båttransport. I 1907 kom den første brua over sundet, men den ble fort for svak for den økende trafikken, så allerede i 1939 kom den nye fagverksbrua, som står der den dag i dag. I sommerhalvåret er området rundt de gamle brukarene på vestsiden en yndet fiskeplass med sei, taretorsk og laks for norske og utenlandske turister.

Industri[rediger | rediger kilde]

Fra tidlig på 1900-tallet og fram til nedleggelsen ca. midt på 60-tallet hadde Vallersund en slip/skipsverksted. Hambora slip lå ved det nordøstlige utløpet av Vallersundet. Slipen kunne ta opp skuter på opptil 70/75 fots lengde. Sundland og Kvalvik var de siste drivere av slipen. Etter krigen startet Arvid Lund sementvarefabrikk ved Åsbakken. Fabrikken sysselsatte lokale arbeidstakere.

I ca. 1965 ble det startet en plastrørfabrikk i nærheten av Jøssundbrua. Den ble startet av Snorre Krokmyrdal, senere ble den overtatt av Vallersund samvirkelag. Fabrikken ble nedlagt i 1977. På Nordneset i Vallersund kom det på slutten av 60-tallet i gang et krabbemottak. Det ble i mange år drevet av Dagrun Hoddø. Hennes sønn, Eskil Mørk, har sammen med Ove A. Mandal overtatt driften av fabrikken. Fosen Skalldyr AS er blitt en stor arbeidsplass i bygda i krabbesesongen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vallersund på Norgeskart.no fra Statens kartverk