Leif Welding-Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leif Welding-Olsen
Leif Welding-Olsen
Leif Welding-Olsen
Født 15. august 1895
Horten
Død Ytre Oslofjord
8. april 1940
Forblødning etter skuddsår
Ektefelle Mary Welding (f. 1898)
Foreldre Erik Olsen (1844–1930) og Thora Caroline Andreassen (1855–1937)
Utdannelse Sjøkrigsskolen
Yrke Sjøoffiser
Nasjonalitet Norsk

Leif Welding-Olsen (født 1895 i Horten, død 8. april 1940) var en norsk sjøoffiser, mest kjent for sin innsats som sjef på bevoktningsfartøyet «Pol III» ved den tyske invasjonen av Norge i 1940.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Welding-Olsen var kaptein og sjef på bevoktningsfartøyet «Pol III», er kjent som den første nordmann som falt under den tyske invasjonen, natt til 9. april 1940 i ytre Oslofjord. Flere norske sjøfolk var omkommet ved torpederinger før denne tid, men Norge var da ikke formelt i krig. Welding-Olsen falt før midnatt 8. april.

Welding-statuen i Horten.

Welding-Olsen var sjef på det lille bevoktningsfartøyet «Pol III», en av marinen innleid hvalbåt. Noe før midnatt 8. april oppdaget de den inntrengende, tyske invasjonsflåten. Dette ble kl. 2310 varslet med raketter til Rauøy fort og «Pol III» iverksatte tiltak for at de ukjente skulle identifiseres. Fra den tyske styrken ble «Albatros» gitt oppgaven å bringe «Pol III» til taushet.

En kort, ulik, kamp oppsto. Welding-Olsen ble alvorlig såret i beina og «Pol III» skutt i brann. Mannskapet på «Pol III» gikk i lettbåten, mens Olsen var så forkommen at han ble i vannet og druknet. Mannskapet ble deretter tatt opp av «Albatros», mens «Pol III» ble antatt fortapt der den drev brennende bort. Dagen etter ble «Pol III» gjenfunnet, slept til Horten og gikk etter reparasjon inn i tysk tjeneste. Den eksisterte fram til 2011 som brønnbåt under navnet «Arnøytrans», da den ble sendt til oppbygging.

At Welding-Olsen klarte å gi varsel, må antas å ha hatt vesentlig betydning for at mannskapene ved Oscarsborg rakk å treffe de nødvendige beslutninger og forberedelser som førte til at «Blücher» ble senket ved Drøbak i grålysningen.

Utmerkelser og erkjentligheter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)