Guns N’ Roses
| Guns N’ Roses | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Utmerkelser | American Music Award MTV Video Music Awards World Music Awards Rock and Roll Hall of Fame (2012)[1] | ||
| Opphav | Los Angeles (1985) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Hardrock | ||
| Aktive år | 1985– | ||
| Plateselskap | Geffen Records, Uzi Suicide, Universal Music Group | ||
| Innflytelse | T. Rex, Aerosmith, Sex Pistols, The Rolling Stones, The Stooges, Led Zeppelin, Richard Hell and the Voidoids, Free, Queen, Kiss, Van Halen, Hanoi Rocks, The Misfits, Def Leppard, Alice Cooper, Elton John, New York Dolls, Thin Lizzy, AC/DC, Grand Funk Railroad, Judas Priest, Ted Nugent, The Beatles, David Bowie, Faces, Mötley Crüe, ZZ Top, Chuck Berry, Johnny Thunders, Slade, The Damned, Quiet Riot, Motörhead, The Dead Boys | ||
| Nettsted | https://www.gunsnroses.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Axl Rose, Duff McKagan, Richard Fortus, Frank Ferrer, Matt Sorum, Dizzy Reed, DJ Ashba, Gilby Clarke, Dave Navarro, Steven Adler, Izzy Stradlin, Slash, Melissa Reese, Buckethead | |||
| Logo | |||
 | |||
Guns N' Roses er et amerikansk hard rock-band som hadde sin storhetstid på slutten av 1980- og i starten av 1990-årene. Bandet ble stiftet i Los Angeles i California i 1985. Noen av bandets mest kjente låter er «Sweet Child o' Mine», «Welcome to the Jungle», «Paradise City», «Patience», «Don't Cry» og «November Rain».
Bandets første studioalbum, Appetite for Destruction (1987), gjorde det kjent internasjonalt, og suksessen til de to neste musikkalbumene Use Your Illusion I og Use Your Illusion II, som ble gitt ut i 1991, økte Guns n' Roses' popularitet enda mer, og albumsalget som er på ca. 100 millioner, gjør det til et av verdens mest fremgangsrike og suksessrike hard rock-band noensinne.
Med dets musikalske stil og image klarte Guns n' Roses å holde på noe av den gamle hard rock-stilen. På den tiden var hard rock-bandene gått over til en mer kommersiell versjon av heavy metal, altså «pop metal». Guns N' Roses' musikk var mer tradisjonell hardrock, som fikk fram den nye sub-genren sleaze rock. Det fikk mange fans på grunn av dette og slo igjennom med debutalbumet i 1987. Bandmedlemmenes totalt forskjellige personligheter hindret deres evne til å samarbeide både på scenen og når det gjaldt låtskriving. Bandet ble derfor splittet, og av den originale bandbesetningen var det lenge kun Axl Rose som fortsatt var medlem.
I 2012 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame, sammen med bl.a. Red Hot Chili Peppers.
Høsten 2015 gikk det rykter om at den originale besetningen skulle gjenforenes på Coachellafestivalen i California året etter, og i januar 2016 ble dette bekreftet.[trenger referanse]
Veien til suksess(1985-1989)
[rediger | rediger kilde]Starten
[rediger | rediger kilde]Guns N' Roses ble stiftet i Los Angeles i mars 1985 av Axl Rose og Tracii Guns og var et resultat av en sammenslåing av deres respektive band, Hollywood Rose og L.A. Guns, derav Guns N' Roses. Den første bandbesetningen besto av medlemmer fra begge bandene; fra Hollywood Rose, Axl's gode venn og rytmegitarist Izzy Stradlin, og fra L.A. Guns, bassist Ole Beich (som tidlig ble byttet ut med Duff McKagan) samt trommeslager Rob Gardner.
Da Tracii Guns og Rob Gardner ikke kunne stille på en av deres første konserter, som var i Seattle, rekrutterte Axl Rose gitaristen Saul Hudson, bedre kjent som «Slash», og trommeslager Steven Adler. Dette var i utgangspunktet tenkt som en midlertidig løsning, men slik ble det ikke; Slash og Adler ble faste medlemmer i bandet i begynnelsen av 1986. Dermed var bandets besetning Axl Rose som vokalist, Izzy Stradlin som rytmegitarist, Slash som sologitarist, Duff McKagan på bass og Steven Adler på trommer.
Live ?!*@ Like a Suicide
[rediger | rediger kilde]I desember 1986 ga de ut en fire-spors EP som de selv hadde produsert, kalt Live ?!*@ Like a Suicide. Ingen av låtene på platen ble særlig populære, og albumet ble produsert i bare 10 000 vinyl-eksemplarer. Live ?!*@ Like a Suicide er i dag svært ettertraktet blant samlere.
Appetite for Destruction
[rediger | rediger kilde]Appetite for Destruction ble sluppet 21. juli 1987. «Welcome to the Jungle» ble den første singlen fra denne platen med tilhørende musikkvideo. Verken albumet eller singelen gjorde det særlig bra i starten, men så ble Geffen Records grunnlegger David Geffen spurt om han ville støtte bandet. Geffen overbeviste MTV om å sende «Welcome to the Jungle» på nattshowet, og selv om låta ble spilt klokken fem om morgenen, så førte det til at MTV fikk rekordmange henvendelser om å spille videoen igjen.[trenger referanse]
Den første utgivelsen hadde et cover som viste et monster med gedigne tenner som angriper en robotvoldtektsmann. Ved siden av roboten ligger et halvnakent voldtektsoffer. Dette coveret fikk mange klager og resulterte i at mange platebutikker nektet å selge albumet.[trenger referanse] Derfor måtte coveret designes på nytt, og valget falt på en tatovering som Axl hadde fått laget med et kors som inneholdt skjelletportretter av de fem medlemmene i bandet.
«Sweet Child O' Mine» var den andre singelen fra dette albumet. Denne ble godt mottatt og ble spilt mye både på MTV og på radio. Singelen gikk også til førsteplass på den amerikanske singellisten [Billboard]. Innen «Paradise City» ble spilt på radio hadde bandets turneringssuksess og berømmelse også sendt albumet til toppen av Billboard-listene i USA. Både «Welcome to the Jungle" og "Paradise City" var på topp ti på singellistene.
Appetite for Destruction var lenge det mest solgte debutalbumet noensinne og har solgt over 30 millioner eksemplarer.
Turneringsuksess
[rediger | rediger kilde]Guns N' Roses opptrådte en del ganger som oppvarmingsband for store rockeband inkludert AC/DC, Aerosmith og The Rolling Stones, men da berømmelsen deres begynte å vise seg, planla de en promoturné for Appetite for Destruction.
Bandet dro rundt i hele USA, og våren 1988 ble de invitert til å være med på Monsters of Rock-festivalen i England, hvor de sto på samme scene med grupper som Kiss og Iron Maiden. Da de begynte sin forestilling begynte folkemengden på rundt 100 000 å hoppe og trekke framover mot scenen. Tross i Axls formaninger om at de ikke skulle presse framover mot scenen, ble to fans trampet til døde.
Slash, McKagan, og Adler var ofte sterkt berusede under konsertene, og flere av de som jobbet rundt bandet i denne perioden har fortalt at de av og til måtte bære Slash ut på scenen før konserten og at han ofte besvimte når konserten var slutt.[trenger referanse]
G N' R Lies
[rediger | rediger kilde]Deres neste utgivelse var albumet G N' R Lies i 1988, som nådde andreplass på Billboard-listene. Albumet hadde de fire Live ?!*@ Like a Suicide-sangene på den ene siden og fire akustiske sanger på den andre siden.
Denne plata ble stemplet som rasistisk av mediene, fordi en av sangene, «One in a Million», innholdt blant annet tekstlinjer som «Police and niggers, that's right. Get out of my way!» og «Immigrants and faggots, they make no sense to me». Rose tilbakeviste dette med å si at de ikke mente det slik mediene trodde. Siden «Slash» var halvt afrikansk ville de aldri skrevet sangene med rasistisk innhold. Han sa også at han likte homofile/bifile sangere som Freddie Mercury og Elton John og hadde hatt jobber sammen med gruppen Body Count, som besto utelukkende av mørkhudede. «One in a Million» ble ikke med på bokssett-utgaven av Appetite for Destruction som kom ut i 2018 sammen med de gjenværende sporene fra G N' R Lies.
Etter at Slash og McKagan troppet opp på direktesendt American Music Awards synlig påvirket av både alkohol og heroin, ble de bedt av Geffen Records om å beherske oppførselen sin. Medlemmene bestemte seg for å gjøre noe med avhengigheten sin etter at Axl truet med å slutte hvis det fortsatte.[trenger referanse]
Use Your Illusion (1990-1993)
[rediger | rediger kilde]I 1990 returnerte Guns N' Roses til studio med store forhåpninger til en ny plate. Under innspillingene slet trommeslager Steven Adler med å yte sitt beste på grunn av hans avhengighetskamp mot kokain og heroin. Steven Adler klarte kun å spille inn hitten Civil War fra Use Your Illusion II, men han var ikke i stand til å spille inn resten. Etter at bandet fikk problemer med å spille inn det nye albumet fikk Adler sparken i august 1990. Han ble erstattet med den norskættede Matt Sorum, som kom fra det engelske rockebandet The Cult. Et par måneder senere ble keyboardist Dizzy Reed det sjette medlemmet i bandet. Bandets manager, Alan Niven, ble også sparket og erstattet med Doug Goldstein i mai 1991. Bandet hadde nok materiale til mer enn ett album. Derfor ble både Use Your Illusion I og Use Your Illusion II sluppet på markedet den 17. september 1991. Dette var en taktisk suksess for Guns n' Roses. Albumene havnet på henholdsvis nr 2 og 1 på Billboard-listene, noe ikke noen andre band hadde klart før dem. Etter plateslipp la bandet ut på en 28 måneder lang turné for å promotere albumene. Turneen skulle komme til å bli husket for dens økonomiske suksess og dens mange kontroversielle episoder både på og av scenen. Guns n' Roses delte deler av turneen med Metallica, og turneen er også en av de lengste i rockens historie.
Use Your Illusion Tour
[rediger | rediger kilde]Mye av det vellykkede og briljante med denne turneen ble altfor ofte overskygget av pressens fokus på det negative, som opptøyer, sene starter og Axl Roses trang til å ytre en mening om vaktholdet, dårlig lyd, uønsket filming eller bare snakke dritt om andre kjendiser. Han hadde også tydeligvis en trang til å ikle seg i provoserende t-skjorter. I tillegg til at dette ofte var mesteparten av det han hadde på seg. Han brukte sjelden bukser på scenen. Bandets tidligere rus- og alkohol-problemer virket derimot å være under kontroll under turneen. I Europa ble arenaer utsolgt på rekordtid, raskere enn både The Beatles og Rolling Stones i sin tid hadde solgt ut.
Chinese Democracy
[rediger | rediger kilde]Chinese Democracy ble utgitt den 23. november 2008.
Tidslinje
[rediger | rediger kilde]
Medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Dagens medlemmer
- Axl Rose – Vokal, piano (1985–)
- Slash – Gitar (1985–1996, 2016-)
- Duff McKagan – Bass (1985–1997, 2016-)
- Richard Fortus – Gitar (2001–)
- Dizzy Reed – Keyboard (1990–)
- Chris Pitman – Keyboard (1998–)
- Frank Ferrer – Trommer (2006–)
- Tidligere medlemmer
- DJ Ashba – Gitar (2009–2015)
- Tommy Stinson – Bass (1998 - 2016)
- Ron «Bumblefoot» Thal – Gitar (2006–2014)
- Bryan "Brain" Mantia – Trommer (2000–2006)
- Tracii Guns – Gitar (1985)
- Ole Beich – Bass (1985)
- Rob Gardner – Trommer (1985)
- Slash – Gitar (1985–1996, 2016-)
- Duff McKagan – Bass (1985–1997)
- Izzy Stradlin – Gitar (1985–1991)
- Gilby Clarke – Gitar (1991–1994)
- Steven Adler – Trommer (1985–1990)
- Matt Sorum – Trommer (1990–1997)
- Paul Tobias – Gitar (1994–2002)
- Robin Finck – Gitar (1996–2009)
- Josh Freese – Trommer (1997–2000)
- Buckethead – Gitar (2000–2004)
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID guns-n-roses[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Guns N' Roses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Guns N' Roses på Internet Movie Database
- (en) Guns N' Roses på Apple Music
- (en) Guns N' Roses på Discogs
- (en) Guns N' Roses på MusicBrainz
- (en) Guns N' Roses på SoundCloud
- (en) Guns N' Roses på Spotify
- (en) Guns N' Roses på Songkick
- (en) Guns N' Roses på Last.fm
- (en) Guns N' Roses på Genius — sangtekster
- (en) Guns N' Roses på AllMusic
- Guns N' Roses på Facebook
- Guns N' Roses på Instagram
- Guns N' Roses på Myspace
- Guns N' Roses på TikTok
- Guns N' Roses på YouTube
- Guns N' Roses på YouTube
- Guns N' Roses på YouTube
