Freddie Mercury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Freddie Mercury i New Haven i Connecticut i 1978.

Freddie Mercury (født Farrokh Bulsara 5. september 1946 i Stone Town, Zanzibar, død 24. november 1991) var både kunstner og sanger, men var mest kjent som vokalisten i det britiske rockebandet Queen.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Foreldrene, Bomi og Jer Bulsara, var parsere fra staten Gujarat i det vestlige India. Han hadde en søster, Kashmira Bulsara-Cooke. Navnet Bulsara kommer fra en liten by i Gujarat der Freddies far Bomi vokste opp. Faren var kasserer for det britiske kolonikontoret i Zanzibar.

Mercurys foreldre bekjente seg til zoroastrismen, og en zoroaster-prest ledet derfor seremonien ved Mercurys bisettelse. Familien var parsere som hadde forlatt India.[1]

Mercury studerte ved St. Peters internatskole i Panchgani nær Bombay, India, der han fikk sin musikalske utdanning. Hans første opptreden var med sitt skoleband på fem medlemmer, The Hectics, nettopp på St. Peters. Her fikk han også tilnavnet «Freddie», og snart begynte selv foreldrene å kalle ham ved det navnet. Navnet «Mercury» kan anses som hans kunstneriske alias og ble ifølge gitarist Brian May tatt i bruk etter at Mercury skrev låten «My Fairy King» på Queens første album. En av strofene lyder: «Mother Mercury, look what they've done to me». Mercury skal ha utbrutt at siden hans "mor" het Mercury, måtte han hete det samme, og slik ble det.

Etter en tid i Zanzibar, flyktet Mercury og familien til England da han var 14 år på grunn av revolusjonen på øya. I England fikk han vitnemål i kunst og grafisk design ved Ealing Art College. Det viste seg nyttig da han designet Queens berømte logo.

Med et vidt vokalspekter og en noe operalignende teknikk var han en av de mest mangfoldinge og teknisk fremstående artistene innen popsjangeren. Han komponerte mange av Queens hits, inkludert «Bohemian Rhapsody», «Somebody to Love» og «We Are the Champions». Som den fremragene pianist han var, komponerte han mange av sine sanger ved pianoet, men enkelte kjente sanger, slike som Crazy Little Thing Called love fra The Game og Ogre Battle fra Queen II, komponerte han delvis på gitar.

Hans sangskriving var unik og demonstrerte påvirkning fra flere, ulike kilder. Han viser en sterk sans for melodi, harmoni og komplekse komposisjoner. I flere av hans mest vellagde og populære sanger utfører han selv de fleste vokalinnslagene, noe som resulterer i en myk, kontrollert «sound» som har blitt en av Queens varemerker med tiden. Queen var i 1975 blant de første britiske artistene som arbeide med de da nye 24-spors tapemaskinene som tillot nettopp slike vokale oppbygninger.

Statue av Freddie i Montreux

Queen begynte å bruke en del «studio overdubs» på gruppens andre album, Queen II, som på side to av LPen kun inneholder Mercurys musikk (på CDen, sporene 6-11). Mange lyttere identifiserer «Bohemian Rhapsody» som hans største musikalske verk, men det er mulig å finne spirene til denne mini-operaen allerede i hans tidligere arbeider.

Freddie Mercury gav ut to soloalbum: Mr. Bad Guy (1985) og Barcelona (1988), det siste i samarbeid med den katalanske sopran Montserrat Caballé. Samarbeidet kom, som det første av sin type, overraskende på kritikerne, men ble likevel godt mottatt. En av hans hiter som soloartist, var en coverversjon av sangen «The Great Pretender» (1987), men han fikk ikke før etter sin død sin første nr. 1 solo-hit med «Living On My Own», remixet av No More Brothers. Dette ble hans største hit i Storbritannia.

Han var biseksuell, men sto aldri offentlig fram, selv ikke i sin kunngjøring av at han hadde AIDS dagen før han døde. Han var fan av Aretha Franklin og Liza Minnelli. Han samarbeidet med Michael Jackson om noen låter som imidlertid aldri ble ferdigstillt eller publisert fordi han mente at Michael Jackson rett og slett var for sær og vanskelig å samarbeide med. Dette inkluderer låta «State Of Shock», som ble fremført av Michael Jackson og Mick Jagger i den ferdige utgaven.

Mercury var videre velkjent for sin ekstravagante stil og hedonisme, men også for sin vennlighet og generøsitet. Han elsket katter og eide flere, og han skrev til og med en sang om sin favoritt («Delilah» på albumet Innuendo, 1991). Han røykte mye, og dette bidro til at hans stemme i løpet av 1980-årene ble hesere, mente han selv. Faktum var at han led av stemmenoduler som påvirket stemmbåndene hans. Disse oppstod tidlig i hans karriere og ble medisinsk påvist. Før Live Aid konserten i 1985 som påståelig var Queens comeback fikk han kortisonsprøyter rett i stemmebåndene for å kunne gjennomføre showet, mot legens anbefalning.

Tidlig på åttitallet pådro han seg HIV og døde dermed av lungebetennelse under AIDS 24. november 1991, i London, og han ble kremert ved Kensal Green Cemetery; hvor asken befinner seg er uvisst, men det spekuleres i om den ble spredt ut over Genèvesjøen ved Montreux eller i hagen hans i Kensington London. Mesteparten av hans formue og eiendommer ble testamentert bort til hans nære venn Mary Ann Austin som han hadde et romantisk forhold til frem til 1975, men forble nær med resten av livet. Hans daværende samboer Jim Hutton og personlige assistent Peter Freestone arvet hver 500.000 kr og andre eiendeler.

De gjenlevende medlemmene i Queen grunnla The Mercury Phoenix Trust og organiserte en minnekonsert til ære for Freddie året etter.

Mercurys navn er tatt med i lista fra 2002 over «100 Greatest Britons» (sponset av BBC og stemt på av offentligheten).

En art av en afrikansk bille, Circolana mercuryi N. Bruce, 2004, ble oppkalt etter Freddie Mercury, fordi han var «Zanzibars mest berømte popmusiker og sanger».

Hans berømte overbitt var grunnet fire ekstra tenner som dyttet fortennene hans fremover. Han kommenterte tidlig i sin karriere at han ønsket å forandre tennene sine, men at han ikke hadde tid til å gjøre det. Han var også redd for at en operasjon kunne skade eller forandre stemmen hans.

Selv om Freddies talestemme var plassert i barytonregisteret, sang han de fleste av sine låter som tenor. Mercury hadde et misunnelsesverdig vokalspekter, med den supre spennvidden på tre og en halv oktav; han mestret altså å synge både mørkt og lyst. Stemmen hans hadde en suveren koloratur; han sang hurtige melodilinjer med korte noter i et stort register.

I popkulturen[rediger | rediger kilde]

Mercury er blant annet en gjenganger i den japanske animé-serien Sakigake!! Cromartie High!. Figuren har bare på seg lange brune bukser, og snakker aldri, men det er tider da han synger (imidlertid er ikke stemmen hans hørbar), og ses noen ganger ridende rundt på en gigantisk svart hest. Noen lurer på om han i det hele tatt forstår japansk. Han blir vanligvis introdusert med et harmonisk gitarriff.

I desember 2004 lagde rockegruppa Electric Six en coverversjon av Queens «Radio Ga Ga». Musikkvideoen har vokalist Dick Valentine i et Freddie-kostyme, dansende foran Freddies grav. Dette har skapt kontrovers blant fans av Queen og Freddie Mercury, mange synes det er støtende, selv om Electric Six hevder at det var ment positivt.

Queen: The eYe, er et dataspill som foregår i et universers fylt med Queen-ting, og mange av sangene i spillet finnes i nye versjoner. Man kan spille av de 5 CD'ene i en vanlig CD-spiller, slik at man kan høre (bare) sangene. Den instrumentale versjonen av "Gimme the Prize", som er i spillet, kom med på singlen, "No-One But You (Only the Good Die Young)".

Sol Badguy i slåsspillserien Guilty Gear har stor innflytelse av Mercury.

Det er også laget et annet dataspill med referanse til to sanger på albumet; Queen II; "Ogre Battle: The March of the Black Queen".

Soloplater[rediger | rediger kilde]

Bokssett[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagbladet 26.februar 2006: "Kjente zoroastere"