Ammerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ammerud skole er plassert blant drabantblokkene
Ammerud sett fra luften.

Ammerud er et boligstrøk i bydel Grorud i Oslo og er tilholdssted for bydelsadministrasjonen. Fra 1960-årene ble jordveiene på Ammerud utviklet med en rekke boligblokker, og atriumhus. Ammerud er utviklet til et variert boligstrøk med blokker, atriumhus og villastrøk mot Lillomarka i nord.

Ammerud grenser mot Grorud i øst og Rødtvet i vest. Mot sør danner Trondheimsveien grensen mot Kalbakken og Nordtvet. Mot Rødtvet i vest går grensen ved Kristian Bogneruds vei ved Rødtvet kirke. Ammerudveien skjærer gjennom hele strøket og munner i Hukenveien øst mot Grorud.

Bebyggelse[rediger | rediger kilde]

«Bananblokka» i Ammerudveien 51–91, tegnet av arkitekt Håkon Mjelva. Den buede lamellblokka er formet som en frittstående skulptur i landskapet, i funksjonalistisk tradisjon.[1]

Drabantbyen Ammerud ble planlagt i 1960-årene som et boligstrøk for 6 000 mennesker med skole, barnehage, eldresenter, sykehjem og to mindre dagligvareforretninger.

Det var arkitektene Håkon Mjelva og Per Norseng som utarbeidet reguleringsplan og bebyggelsesplan. Typisk for 1960-årenes planer var at bebyggelsen ble organisert etter geometriske prinsipper som landemerker i landskapet, og inneholdt mange bygninger med lignende uttrykk. Kombinasjon av forskjellige hustyper var vanlig, og på Ammerud ble det bygget atriumhus, lavblokker og høyblokker.

Byggingen av atriumhusene var et unikt prosjekt. Bygningene er tegnet av arkitekt Håkon Mjelva og utført av tømrermester Torstein Haugen. Husene på 87 kvadratmeter dekker et stort område. Det ble bygget 236 atriumshus, og området er Norges største med slik bebyggelse. Bebyggelsen ligger som et teppe i landskapet, i stor kontrast til de store blokkene i 14 etasjer. Mjelva stod også bak utformingen av blokkene. Utbyggingen skjedde i hovedsak i regi av Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS). Drabantbyen Ammerud er oppført som bevaringsverdig på Byantikvarens gule liste. Senere er området også utvidet med rekkehus.

Sentralt beliggende på Ammerud er Ammerudhjemmet bo- og kultursenter, et sykehjem for eldre, bygget i 1970 og som drevet av Kirkens bymisjon frem til avvikling høsten 2021. Bygget ble tegnet av Harald Hille. Ammerudhjemmet har vært et samlingspunkt og kultursenter med egen kafe og en rekke arrangementer. Like ved ligger nye Ammerud skole og Nordre Ammerud gård.

Før drabantbyutbyggingen i 1960-årene var Ammerud et jordbrukslandskap preget av gårder, husmannsplasser og småhus. Det fantes flere Ammerudgårder. Nordre, søndre, nedre og mellom Ammerud var etablert som separate gårdsbruk. På begynnelsen av 1900-tallet ble deler av Søndre Ammerud gård utparsellert til tomter. Her ble det i hovedsak oppført hytter, men flere av husene var bebodd hele året selv om slik bruk ikke var godkjent av kommunen. Etter hvert gikk imidlertid hytteeiendommene over til mer regulære eiendommer. Selve hytta kunne enten bli erstattet av et større bolighus, eller den kunne bli bygget på. I en del tilfeller ble hytta stående som anneks til det nyere bolighuset.

I dag er Ammerud preget av ulike boligformer, fra Oslos største drabantbyblokker med blant annet fire 14 etasjers skiveblokker, via de særpregende atriumhusene, til villaområde mot Lillomarka i nord. Området består av et konglomerat av nasjonaliteter i et flerkulturelt miljø, med barn og voksne fra forskjellige land.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Til Ammerud hørte også det nedlagte Huken pukk- og asfaltverk som ligger mot øst, ved Ammerudveien, nær Grorud. En eldre nedlagt del av pukkveret er kjent som Lillomarka Arena, og har vært arrangementssted for friluftsrockefestivalen GranittRock om sommeren. Arenaen er opparbeidet med asfaltbane for rulleski, snøproduksjon på vinteren og skytebane for skiskyting.

Nærheten til Lillomarka gjør Ammerud til et naturlig utgangspunkt for turer i marka, og spesielt Lilloseter. I Lillomarka innenfor bydelens grenser ligger drikkevannskildene Breisjøen og Alnsjøen.

Mot vest ved grensa til Rødtvet ligger Apalløkka med ungdomsskole og idrettshall, og badevannet Vesletjern.

Grorud nærmest og Ammerud, sett fra Romsås.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Ammerud kommer av gamle Ammerud gård. Gårdens navn kommer fra norrønt, Ambaruð, der første stavelse viser til et gammelt mansnavn, Ambi. Andre stavelse ruð (rud) har betydningen nyrydningsgård. Området kan da antas å ha vært ryddet av en som het Ambi, en gang i tidsperioden 1050–1350.

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

  • Ammerud stasjon er stoppested for T-banens linje Linje 5, Grorudbanen.
  • Ruters Busslinje 62 (Ammerud - Huken - Grorud T) går i Ammerudveien fra Ammerud T-banestasjon gjennom Ammerud til Huken, derfra over Hukenveien til Grorud.

Skoler[rediger | rediger kilde]

  • Ammerud skole er en nyrehabilitert skole med over 500 elever fra 54 nasjoner. Elevtallet er stigende.
  • Apalløkka skole er en ungdomsskole med over 350 elever.

Kjente personer fra Ammerud[rediger | rediger kilde]

Eksplosjonen på dynamittlageret i 1982[rediger | rediger kilde]

Natt til 6. mai 1982 eksploderte et sprengstofflager tilhørende Oslo Pukkverk ved Ammerud i Oslo. Eksplosjonen involverte omtrent 1500 kilo dynamitt og resulterte i et stort krater, ødeleggelse av over 2000 vindusruter og skader på flere leiligheter. To unge menn, en 20 år gammel Oslo-gutt og en to år yngre kamerat, ble arrestert for å ha arrangert sprengningen. Heldigvis ble ingen mennesker skadet i denne kraftige eksplosjonen, som var den kraftigste siden krigen.

Hendelsen på Ammerud i 1982 involverte et dårlig sikret sprengstofflager i et steinbrudd over bebyggelsen. Ungdommene brøt seg inn om natten, rigget til og sprengte hele dynamittlageret mens de skjulte seg bak en liten haug noen titalls meter unna. På grunn av at steinbruddet var åpent mot bebyggelsen, ble sjokkbølgene reflektert og fokusert mot bebyggelsen, noe som førte til betydelige skader på bygninger. Mange ble skadet av glass som ble kastet inn i soverommene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bananblokka». openhouseoslo.org. 2016. Besøkt 11. desember 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]