Sfinksen i Giza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sfinksen i Giza

Sfinksen i Giza er et av de mest kjente monumentene i Egypt. Sfinksen befinner seg i Giza like ved pyramidekomplekset ved Giza.

Sfinksen er 73,5 m lang, 6 m bred, og 20 m høy. Den forestiller en sfinks, som et mytisk vesen med løvekropp og menneskehode. Den er sikkert reist til ære for en konge. Man går ut i fra at den er hugd ut i fjellet, og forskjellige teorier om dens konstruksjon har blitt fremmet.

Det er usikkert hvem som bygde den. Noen mener det var farao Khefren, og at ansiktet forestiller hans ansikt. En annen mulighet er at det ble konstruert av hans halvbror og forgjenger, Djedefre, og at den skal forestille deres far, Cheops.

Det fortelles at Thutmose IV i sin regjeringstid skal ha fått en drøm hvor det ble sagt at han ville ha stor fremgang dersom han satte i stand sfinksen. Den hadde da ligget lenge og blitt dekket til av sand. Han fikk i gang mange arbeidere som skulle grave den frem, men han skal bare delvis ha lyktes.

Senere lå den igjen nesten nedgravd i mange århundrer. På slutten av 1800-tallet og frem til mellomkrigstiden gjennomgikk den undersøkelser og restaurering.

Noen geologer har påpekt at sfinksen i Giza viser klassiske tegn på vannerosjon, noe som må bety at den er betydelig eldre enn tidligere antatt, og at den kan forbindes med sagnriket Atlantis. Denne teorien blir imidlertid ikke godtatt blant de fleste egyptologer.

En kontroversiell teori har gått ut på at den opprinnelig forestilte en hel løve, og at den senere ble gjort om til den nåværende formen. Noen har argumentert for at dens proporsjoner viser at den var laget større enn den er nå, siden hodet er lite i forhold til kroppen. Dette har ikke vunnet frem hos de fleste fagfolk.

Sfinksen mangler sin nese, og det har vært forskjellige spekulasjoner om hvorfor og hvordan den falt av. Noen sier det skjedde på 1300-tallet, da noen muslimer ville forhindre at sfinksen ble gjenstand for tilbedelse. At det skal ha skjedd da Napoleon Bonaparte var i Egypt, avvises i dag, siden det allerede før hans tid hadde blitt laget tegninger hvor nesen manglet.

Det finnes flere teorier om at det opprinnelig var to sfinkser ved Giza[trenger referanse]. Den andre sfinksen skal ifølge flere kilder ha ligget på andre siden av Nilen, hvis løp lå nærmere pyramidene enn i dag, vendt mot sfinksen som fremdeles eksisterer. Den skal ha blitt ødelagt i perioden 1000-1200 e.kr av vannerosjon og innbyggere i Kairo som trengte den gjenværende steinen til gjenoppbygging etter et jordskjelv.

Se også[rediger | rediger kilde]