Girolamo Cardano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Girolamo Cardano

Girolamo Cardano eller Gerolamo Cardano, latin: Hieronymus Cardanus (født 24. september 1501 i Pavia i Italia, død 21. september 1576 i Roma), var en matematiker, fysiker, astrolog og gambler i renessansens Italia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Cardano er mest kjent for sine oppdagelser i algebra. I 1545 skrev han boken Ars Magna, og her publiserte han løsningen på ligninger av tredje og fjerde grad. Løsningen til en bestemt tredjegradsligning,

x^3 + ax = b

hadde han fått av Niccolò Tartaglia. Tartaglia hadde fått Cardano til å sverge at han ikke ville røpe løsningen for noen, og da han gjorde dette i boken sin brøt det ut en langvarig strid mellom de to. Fjerdegradsligningen ble løst av Cardanos student Lodovico Ferrari. Begge ble takket i forordet og annetsteds i Ars magna. Der gikk Cardano også inn på det man i moderne tid kaller imaginære tall og var i så måte nyskapende, skjønt han ikke helt hadde grepet om dem.

Cardano var i kronisk pengenød og holdt seg selv flytende økonomisk ved sine evner som gambler og sjakkspiller. Hans bok om lykkespill, Liber de ludo aleae, skrevet i 1560-årene men ikke utgitt før i 1663, lenge etter hans død, inneholder den første systematiske behandling om sannsynlighet og har også en seksjon om hvordan man kan jukse.

Cardano oppfant eller videreutviklet en rekke mekaniske hjelpemidler som for eksempel kombinasjonslåsen, kardansk oppheng bestående av tre konsentriske ringer som et kompass eller gyroskop kan rotere fritt i, og det kardanske ledd som tillater overføring av rotasjonsbevegelser i forskjellige retninger, noe som benyttes i kjøretøy fremdeles. Han kom med flere bidrag til hydrodynamikken og mente at det er prinsipielt umulig å konstruere noe perpetuum mobile annet enn for himmellegemer. Han utgav to naturvitenskapelige encyklopedier med et vidt spekter av oppfinnelser, fakta og okkult overtro. Han introduserte også kardangitteret, et kryptografisk hjelpemiddel, i 1550.

Cardanos eldste og favorittsønn ble henrettet i 1560 etter at han tilstod å ha forgiftet sin utro hustru. Hans andre sønn var en gambler som stjal penger fra ham, og faren skal deretter ha skåret av ham ørene. Cardano ble selv anklaget for heresi i 1570 fordi han hadde utarbeidet og offentliggjort Jesu horoskop i 1554. Det kan synes som om hans sønn bidro på aktoratets side. Han ble arrestert og måtte tilbringe flere måneder i fengsel, og ble tvunget til å frasi seg sitt professorskap ved universitetet i Bologna.

Han flyttet deretter til Roma, mottok en livsvarig livrente fra pave Gregor XIII (etter at pave Pius V hadde nektet ham en) og fullførte sin selvbiografi. Han døde på den dag han angivelig lenge hadde forutsett astrologisk; noen fortalte at han ble så ergerlig over at han var i ferd med å overlevbe dagen at han sørget for å få rett i sin spådom ved å begå selvmord.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • De malo recentiorum medicorum usu libellus, 1536 (medisin)
  • Practica arithmetice et mensurandi singularis, 1539 (matematikk)
  • Artis magnae, sive de regulis algebraicis (også kjent som Ars magna), 1545 (algebra)
  • De immortalitate (alkymi)
  • Opus novum de proportionibus (mekanikk)
  • Contradicentium medicorum (medisin)
  • De subtilitate rerum, 1550 (om fenomener i naturen)
  • De libris propriis, 1557
  • De varietate rerum, 1559 (om fenomener i naturen)
  • Opus novum de proportionibus numerorum, motuum, ponderum, sonorum, aliarumque rerum mensurandarum. Item de aliza regula, 1570
  • De vita propria, 1576 (selvbiografi)
  • Liber de ludo aleae, posthumt (om gambling, behandler sannsynlighet)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]