Slingrebøyle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Prinsippskisse av et skipskompass i slingrebøyler, her med skipskrenging mot styrbord
Animasjon av et sett av 3 slingrebøyler.
(Her er ytre feste fast og indre ring kan bevege seg fritt)

Slingrebøyler (engelsk: gimbal) er en innretning som gjør det mulig for et instrument eller gjenstand, å holde seg «i ro» selv om hovedplanet beveger seg. Det vanligste eksempelet er et skipskompass. Når dette er hengt opp i to slingrebøyler vil kompasset ligge horisontalt selv om skipet stamper eller slingrer. Gerolamo Cardano (1501 – 1576) er tilkjent æren for oppfinnelsen idet det er han som først beskrev den, men en mener at prinsippet var kjent tidligere. Etter Cardano blir slingrebøyler også omtalt som et «kardansk oppheng». Prinsippet inngår også i et universalledd.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kardansk oppheng ble anvendt av Philon von Byzanz allerede i år 230 f.Kr. til å henge opp et maleutstyr slik at innholdet holdt seg i ro. i Kina kan kardanske oppheng spores tilbake til 140 f.Kr. At prinsippet var kjent i middelalderen fremgår av en tegning av Villard de Honnecourt. Leonardo da Vinci brukte slingrebøyler til å henge opp et kompass

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Teknisk kan en realisere et sett av slingrebøyler med en metallring, i denne er opphengt to nye ringer slik at opphengsaksene ligger 90grader fra hverandre og ringene kan fritt dreie om opphengsaksene. Instrumentet kan nå settes fast på den indre ringen.

Slingrebøyler kan anvendes der en trenger å holde noe «i ro» der underlaget er i bevegelse. Det klassiske eksempelet er skipskompass, men er også brukt i byssa for å holde stekepanna horisontal.

Slingrebøyler brukes til oppheng i gyroskop, gyrokompass og lignende. Avhengig av hvor mange akser som inngår kan en lage gyroer med 1, 2 eller 3 frihetsgrader.