Osvald Harjo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Osvald Harjo
Osvald Harjo
Osvald Harjo i 1958
Født 30. september 1910
Norge Pasvik, Norge
Død 20. april 1993 (82 år)
Yrke Partisan og Gulag-fange

Osvald Harjo (født 30. september 1910 i Pasvik, død 20. april 1993) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig og senere fange i sovjetisk Gulag.

I oktober 1940 flyktet Harjo sammen med et hundretalls andre finnmarkinger fra det okkuperte Norge til Sovjetunionen. Han ble rekruttert av den sovjetiske etterretningstjenesten NKVD, og drev fram til 1942 partisan-virksomhet (etterretning) i Sør-Varanger.

Han ble i august 1942 arrestert og torturert av Gestapo, men klarte noen måneder senere å rømme og ta seg over grensen til Sovjetunionen sammen med politimannen Harald Rygh som hjalp ham til å flykte. Vel fremme i Sovjetunionen ble han anklaget for å være tysk spion, og i 1944 dømt til 15 års opphold i det beryktede sovjetiske GULag-systemet av fangeleire. Ukjent for Harjo pågikk det hjemme i Norge underskriftskampanjer til støtte for hans sak. Etter at Einar Gerhardsen under sitt besøk i Moskva i november 1955 hadde tatt opp hans sak, ble Harjo få dager senere løslatt. Han vendte tilbake til Norge 3. desember samme år.

Harjo skrev siden en sterk dokumentarbok om sine opplevelser i sovjetiske fangeleire, men opplevde å bli beskyldt for løgn av tidligere forbundsfeller blant norske venstrerorienterte og kommunister. Han ble på den annen side brukt av ledelsen i Arbeiderpartiet som et eksempel, for derigjennom å bekjempe kommunismen og alt dens vesen. På denne tiden satt Haakon Lie som partisekretær på Youngstorget, og Harjo ble beleilig nok for Arbeiderpartiets ledelse et levende symbol på grusomheten i det sovjetiske systemet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]