Risiko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Risiko er et mål som kombinerer sannsynligheten og virkningen av en hendelse. Begrepet brukes mest om negative eller farlige hendelser, slik som ulykker, naturkatastrofer eller epidemier. Risikoanalyse er et verktøy som benyttes for å skaffe seg oversikt over risiko på en systematisk måte.

Matematisk[rediger | rediger kilde]

Matematisk sett er risiko definert som en funksjon av konsekvens og sannsynlighet. I de aller fleste tilfeller er denne funksjonen gitt som produktet av sannsynligheten for at hendelsen skjer og konsekvensen av hendelsen:

risiko(x) = sannsynlighet(x) · konsekvens(x)

Dette innebærer at en risiko kan være stor av to ulike grunner. Selv om hendelsen ikke er spesielt farlig, kan den ha en stor risiko hvis det er veldig sannsynlig at den inntreffer. På den andre siden kan også en hendelse som er veldig usannsynlig, utgjøre en stor risiko. Dette er tilfellet når konsekvensene av hendelsen hvis den først inntreffer, er katastrofale.

Motsatt kan vi også si at en risiko kan være liten av to ulike grunner. Enten er konsekvensen av hendelsen så liten, at man ikke bryr seg med den. Eller sannsynligheten er så liten at det likevel kan være riktig å ta sjansen på en stor negativ konsekvens. Fra dagliglivet har vi gode eksempler på begge situasjoner.

Det blir hevdet av mange at det forskes for lite på å hindre forkjøelse. Grunnen kan i så fall være at det er et relativt lite ubehag. Men det skjer ofte at man blir forkjølet. Alle vet at et fly kan totalhavarere, kanskje med inntil 500 personer ombord. Sannsynligheten for at det skjer, er liten, men konsekvensen er stor. Likevel lar vi ikke være å fly, heller ikke med så store fly. Som samfunn og enkeltpesoner gjør vi i praksis en avveining mellom nytten av å gjennomføre en aktivitet holdt opp mot risiko og andre kostnader. Ved svært mange menneskelige aktiviteter gjøres denne typen avveininger, gjerne ubevisst som resultat av erfaring og tradisjon for hvordan man gjør ting. Men formell analyse,eventuelt med beregning av risiko, gjøres på stadig nye områder. Det er utviklet mange gode verktøy for slike analyser.

Populær bruk[rediger | rediger kilde]

I offentlige debatter kan man ofte se at de tre begrepene risiko, sannsynlighet og konsekvens brukes upresist. En part i debatten kan f.eks argumentere med at sannsynligheten for en hendelse er liten. Men dette er som sagt ikke tilstrekkelig for å kunne slå fast at også risikoen ved hendelsen er liten.

Konsekvensutredning[rediger | rediger kilde]

Risiko er f.eks en viktig størrelse når avgjørelser eller teknologier konsekvensutredes. Selv om sannsynligheten for at en gitt avgjørelse fører til en ulykke er liten, kan nemlig konsekvensene av ulykken være så store at man ikke kan ta sjansen. Også føre var-prinsippet bygger derfor på risikoen til hendelser, ikke bare på deres sannsynlighet.

Risikoforskning er den vitenskapen som undersøker de ulike aspektene ved risikoer.

Juridisk[rediger | rediger kilde]

Begrepet risiko (vågnad) brukes juridisk i kontraktsrett, kjøpsrett, avhending, entreprise- og bygningsrett m. fl. Spesielt brukes «risikoens overgang» om forhold som bestemmer hvilken av to parter som må bære tapet når en kontraktsgjenstand blir skadet eller går tapt. De forholdene som bestemmer når og hvordan denne overgangen skjer, er dels bestemt i lovgivningen og kan dels bli avtalt mellom partene.

Risikobegrepet kan ha en betydning som ligner begrepet ansvar. Tilsvarende brukes betegnelsene «fordeling av risiko», «risikoområde» og «risikovurdering». Risiko eller ansvar i denne betydningen kan være dels (1) å måtte bære konsekvenser av uønskede forhold f.eks. skader på kontraktsgjenstanden, og dels (2) å ha som oppgave å sørge for det som ligger innenfor ens eget risikoområde f.eks. egenfinansieringen og adkomsten til byggeplassen.