Hagbard og Signe
Hagbard og Signe er et sagn om Hagbard Unge og Signelill som er forelsket i hverandre. Hagbard er kongssønn, og Signe er datter av en annen konge.
Islendingen Arne Magnusson (jfr Den arnamagnæanske samling), skrev ned sagnet om Hagbard og Signe ca. 1700. Han kunne berette at Hagbard ble begravet inne i den gamle steinsettingen ved Agnes ved Stavern. Han hadde fått høre at det var Hagbard Konge som var begravet her, og at "Signelild" også var kongsdatter. Hagbard kunne ikke få henne, for han hadde drept brødrene hennes på en vikingeferd.
I sine Norgesbeskrivelser fra 1820-35 skriver Jens Kraft at stedet der Hagbards Signe "af Hengivenhed" frivillig endte sine dager "skal have været paa Gaarden Fritzøes Grund ved Farrisvandet". Andreas Faye forteller det samme om «Harbor og Signe» i Norske Sagn (Faye 1833:159-165).
På toppen av Jomfruhalvøya i Farris finner vi ei lita hule under en stein som den dag i dag kalles Jomfruburet, og som settes i forbindelse med sagnet. Grevinne Reventlov oppholdt seg på Herregården i Larvik i 1780, og malte da Jomfruburet på Jomfruhalvøya. Maleriet er den dag i dag å se på Herregården, og Signe skimtes under steinhella.
Historien finnes i flere versjoner, og er blitt knyttet til mange steder både i Norge, Danmark og Sverige.
Hagbards grav (eller Agnesskipet) kalles en steinsetting som ligner et skip. Denne steinsettingen finnes på Agnes i Larvik kommune.
Det finnes også en Hagbards grav i Örebro kommune, i det gamle Lännäs sokn.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Steigen Sagaspill, et stort teaterstykke basert på dette sagnet.