Slaget ved Fyrisvollene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maleriet Efter slaget vid Fyrisvall av Mårten Eskil Winge, 1888

Slaget ved Fyrisvallarna skal ha stått på Fyrisvollene sør for Gamle Uppsala. Slaget stod mellom sveakongen Erik Seiersæl og en hær som kom fra Skåne, ifølge senere diktning ledet av Styrbjørn Sterke. Nøyaktig tidspunkt for slaget er ikke kjent, men det er tidfestet til årene mellom 980 og 985 eller 986. Slaget endte med seier for sveakongen som beseiret invasjonshæren som ble tilintetgjort og jaget på flukt etter deres anføreren Styrbjørn Sterke hadde blitt drept under kampene. Trolig hadde flere tusener deltatt i kampene, etter sagnene hadde Styrbjørn Sterke en flåte på 200 skip med seg på veien nordover.

Kildene[rediger | rediger kilde]

Den fyldigste beretningen om slaget finnes i Saxo Grammaticus' Gesta danorum fra rundt 1200[1]. Den danske kong Harald Blåtann hadde innsatt Styrbjørn Sterke som høvding over Jomsvikingene i Jomsborg, og fra denne posisjonen ville Styrbjørn utfordre sin fetter, svenskekongen Erik Seiersæl som han mente hadde frarøvet ham riket. Saxo forteller at Harald Blåtann unnlot å følge Styrbjørn på felttoget mot Sverige fordi han måtte forsvare sitt eget rike mot den tyske keiser Otto i som angrep Danmark sydfra. I slaget som ble utkjempet på Fyrisvollene syd for det gamle Uppsala falt Styrbjørn for sveakongens overmakt.

Slaget er også nevnt i flere islendingesagaer og fornaldersagaer. Eyrbyggja saga nevner slaget på Fyrisvollene «der Styrbjørn falt» og forteller at islendingen Bjørn Aasbrandsson deltok på jomsvikingenes side[2]. I Hervors og Heidreks saga fortelles det:

«Kong Eriks Søn hed Ønund, han arvede Riget i Upsal efter sin Fader, og var en mægtig Konge. I hans Dage kom Harald hin haarfagre til Regjeringen i Norge, og var den første Enevoldskonge i Norge af sine Ætmænd. Bjørn var en Søn af Kong Ønund paa Upsala; han tog Riget efter sin Fader og styrede det længe. Bjørns Sønner vare Erik hin seiersæle og Olaf, som begge tiltraadte Regjeringen og antoge Kongenavn efter deres Faders Død. Olaf var Fader til Styrbjørn hin stærke, og i deres Dage døde Kong Harald hin haarfagre. Styrbjørn leverede sin Farbroder, Kong Erik, et Slag paa Firisvoll og faldt selv i Slaget, men siden styrede Erik Sverrig til sin Død.»[3]

Kong Eriks islandske hirdskald Þórvaldr Hjaltason diktet dette verset om striden:

Farið til Fýrisvallar,
folka tungls, hverr's hungrar,
vǫrðr, at virkis garði
vestr kveldriðu hesta;
þar hefr hreggdrauga hǫggvit
(hóllaust es þat) sólar
elfar skíðs fyr ulfa
Eiríkr í dyn geira.

Andre strider på Fyrisvallene[rediger | rediger kilde]

Ynglingesagaen[rediger | rediger kilde]

Ynglingekongen Hugleik Alvsson, som omtales i Ynglingatal og i Ynglingesagaen og som var en (mytisk) konge i Uppsala (Svitjod), falt i et slag på Fyrisvollene mot sjøkongen Hake[4].

Rolfs Krakes saga[rediger | rediger kilde]

I den mytiske fornaldersagaen Rolf Krakes saga fortelles det om Rolf som dro til sveakongen Adils for å kreve opp gullet som Adils hadde tatt da han drepte Rolfs far Helge. Rolfs mor Yrsa er gift med Adils og Rolf får med seg en gullskatt fra henne før han må flykte med Adils i hælene. På Fyrisvollene kaster Rolf fra seg gullet, og Adil og hans menn klarer ikke å la være å stoppe for å plukke opp gullet. Etter dette kalles gullet med en kjenning i skaldediktene for «Fyrisvollenes såkorn» eller «Rolf Krakes såkorn».[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Saxo, Gesta danorum, København 1925, bd. 1 s 494
  2. ^ Eyrbyggja saga, ovs. av Sigurd Angell Wiik, Oslo, 1926, s 57
  3. ^ Hervors og Heidreks saga, kap 16
  4. ^ Snorre Sturlasson, Ynglingesagaen, kap. 22
  5. ^ Soga om Rolf Krake, omsett av Erik Eggen, s 118-120