Det Kongelige Vajsenhus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 55°40′57,292″N 12°33′57,442″Ø Det Kongelige Vajsenhus, beliggende på Nørre Farimagsgade i København, er en privat grunnskole med særlige opptaksvilkår. Det Kongelige Vajsenhus ble opprinnelig grunnlagt som en stiftelse som fungerte som barnehjem for foreldreløse barn, et såkalt waisenhus.

Historie[rediger | rediger kilde]

Waisenhuset slik det så ut fra ombyggingen i 1765 til brannen i 1795.

I 1727 beordret Frederik IV ved reskript av 21. juli og 29. september, og forordning av 21. juli samme år, at Missionskollegiet skulle bidra med midler til opprettelsen av et waisenhus i København. Han skjenket det tidligere ridderlige Akademis bygninger på Nytorv til formålet, hvor Domhuset står nå.

Den 11. oktober 1727 åpnet Vajsenhuset. Kongen hadde også gitt det en hel rekke privilegier, blant annet anlegg av fabrikkdrift, apotek, boktrykkeri, bokhandel og mere. Men bygningen brant allerede året etter i Københavns brann i 1728. En ny bygning ble oppført, og denne ble igjen bygget om i 1765.

På slutten av 1720- og starten av 1730-årene var Enevold Ewald, dikteren Johannes Ewalds far, ansatt som prest ved Vajsenhuset. Han var grepet av pietismen, særlig som den ble utformet av den herrnhutiske grenen, og Vajsenhuset ble rammen rundt mange bønnemøter.[1]

I 1795 brant Vajsenhuset igjen da det ble offer for Københavns brann i 1795. Vajsenhusets aktiviteter ble deretter spredd til flere forskjellige steder, hvor det ble drevet skole og boktrykkeri etc. Skolen flyttet i 1875 til sin nåværende beliggenhet i Nørre Farimagsgade i en bygning oppført 187475 av Carl Ferdinand Rasmussen, som vant 1. premie i en konkurranse. Bygningen imiterer florentisk renessanse.

Et av privilegiene for stiftelsen var trykkingen av bibler og salmebøker, og fra 1740 fikk den eneretten på trykking av disse.[2] Det er fremdeles samme stiftelse som står for trykkingen av dem i dag.

Forhenværende statsminister Anker Jørgensen har vært elev ved Vajsenhuset.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thomas Bredsdorff – Den brogede oplysning, Gyldendal, 2003, s. 37-40
  2. ^ En Kjøbenhavnsk embedsmand. Jacob Gudes optegnelser 1754-1810, i:Memoirer og Breve, bind XXVII, Gyldendal, 1918, s. 86-87

Kilder[rediger | rediger kilde]