Koloratur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koloratur (av latin color: farge, fargelegging) er i sangkunsten en hurtig rekkefølge av toner med korte noteverdier av lik lengde. Koloraturer er melismatiske, dvs. at flere toner faller på den samme vokalen i en stavelse. De kan utføres sammenbundet eller staccato.

Koloratur er en viktig bestanddel av sangteknikken i bel cantosang og i operamusikken fra Claudio Monteverdi til Gaetano Donizetti.

Prinsippet med å forsire melodien ble utviklet allerede i middelalderen og fikk sitt første høydepunkt i 1600-tallets diminusjonspraksis. Fram til dette tidspunktet var kolorering en form for improvisasjon.

I senbarokkens arier begynte man å komponere presise koloraturer, og i belcanto-operaene fra 1810 til 1845 ble koloratursangen drevet helt til grensen til det mulige når det gjelder virtuositet og toneomfang.

En av de mest kjente og krevende gjennomkomponerte koloraturarier er «Der Hölle Rache kocht in meinem Herzen» (helvetes hevn koker i mitt hjerte) som synges av rollefiguren Nattens dronning i Mozarts opera Tryllefløyten. Ariens toneomfang er to oktaver, fra F4 til en forbløffende F6. Rollen krever en sopran med høy tessitura som med letthet er i stand til å utføre krevende ornamenteringer og forsiringer med løp, staccati og triller.

Se også[rediger | rediger kilde]