Forsvarsdepartementet (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forsvarsdepartementets bygning i Myntgata 1, oppført i 1835 etter tegninger av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Ombygget i 1899 av Christian Fürst.

For forsvarsdepartementer i andre land, se Forsvarsdepartement

Forsvarsdepartementet har ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Departementet er ansvarlig for overordnet styring og kontroll av underlagte etaters virksomhet. Som en del av den utøvende statsmakt fører Forsvarsdepartementet tilsyn med etatenes virksomhet.

Forsvarsdepartementet er et regjeringskontor med integrert strategisk ledelsesstruktur. Forsvarsministeren representerer den politiske ledelsen og har ansvaret for utforming, styring og kontroll av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarssjefen er øverste leder for den militære organisasjonen (Forsvaret) og er samtidig øverste militære rådgiver i departementet.

[rediger] Etablering

Forsvarsdepartementets (FD) forløper, Departementet for Krigsadministrasjonen, ble etablert som ett av seks departementer i 1814. Norge fikk altså et Forsvarsdepartement når det ble en stat. Året etter ble Departementet for Sjømilitæretaten opprettet og i 1818 ble disse to slått sammen til Armédepartementet. Endelig ble Det kongelige forsvarsdepartement opprettet i 1885 gjennom en sammenslåing av Armédepartementet og Marinedepartementet, som nå ble avdelinger (Kgl.Res. 30.6.1885). Fra 1885 til 1930 var FD hovedsakelig oppsatt med militære stillinger. I 1930 kom avdeling for økonomiske og sivile saker, Sivilavdelingen. Blandingen av militære og sivilt ansatte på ulike nivåer er beholdt fram til i dag, selv om innslaget av militære har variert. Under Den andre verdenskrig ble FD og UD nedlagt. FDs oppgaver ble overført til Innenriksdepartementet og man fikk i stedet Sivilforvaltningen for hær og marine, mens et nytt departement ble etablert i eksil i London. En del av FDs fagmilitære virksomhet ble overført til Forsvarets overkommando (FO), der hovedaktiviteten var konsentrert om å komme i inngrep med alliert planlegging for operasjoner i Norge og å bygge opp norske hjemmestyrker. Man begynte også å planlegge for gjenoppbyggingen av et Forsvar etter frigjøringen (Græger og Neumann, 2006).

[rediger] Utvikling etter Andre verdenskrig

Avdelingsstrukturen for dagens Forsvarsdepartement ble hovedsakelig lagt i perioden 1945 til 1970. Ved gjenopprettelsen av FD etter annen verdenskrig (Kgl.Res. 3.8.1945) ble avdelingene knyttet til personell og organisasjon, materiell og produksjon, budsjett og regnskap, økonomi og juss, sivil luftfart (året etter overført til Samferdselsdepartementet) og etter hvert også velferdssaker. FD fikk gradvis også ansvaret for våpenteknikk, ammunisjon, intendantur, samband og transport. FD fikk hovedansvaret for samarbeidet med NATO og i 1952 ble Atlanterhavspaktavdelingen etablert. NATO-saker ble senere underlagt Sekretariatet for sikkerhetspolitiske saker, som hadde en orienterende og saksbehandlende funksjon og som sorterte direkte under departementsledelsen. Dette var forløperen til den etter hvert helt sentrale Sikkerhetspolitisk avdeling. Presse- og informasjon ble også etablert som egen avdeling (Græger og Neumann, 2006).

[rediger] Reformer på 2000-tallet

I 2002 vedtok Stortinget i 2002 å legge ned Forsvarets Overkommando og integrere forsvarssjefen og de militærstrategiske funksjoner som en langt mindre Forsvarsstab i departementet. Hensikten med integrert forsvarsledelse var å styrke departementets evne til overordnet planlegging og strategisk ledelse av Forsvaret, samt å samle den militærfaglige kompetansen og redusere avstanden mellom fagmilitære vurderinger og politiske beslutninger (Forsvarsdepartementet 2003). Hvorvidt den fagmilitære innflytelsen i beslutningsprosessen øker eller reduseres i et integrert departement, har siden vært gjenstand for mye debatt i mediene og i Forsvarets fagforeninger (Græger og Neumann, 2006).

[rediger] Politisk ledelse

Statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet (forsvarsminister) er Anne-Grethe Strøm-Erichsen (Ap). Espen Barth Eide (Ap) er statssekretær. Ragnhild Mathisen (Ap) er politisk rådgiver.

[rediger] Underliggende etater

[rediger] Se også

Liste over norske forsvarsministere

[rediger] Referanser

Nina Græger og Iver B. Neumann: ’Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet som beslutningspolitiske aktører’ pp. 67-88 i Birgitte Kjos Fonn, Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending (red.) Norsk utenrikspolitisk praksis: Aktører og prosesser Oslo: Cappelen 2006.