6. departement

6. departement var i perioden 1814–1818 en av enhetene i den norske sentraladministrasjonen.

2. mars 1814 kunngjorde prins Christian Frederik at det skulle oppnevnes et regjeringsråd og et sentralt embetsverk. Dette skulle organiseres i fem departementer etter forbilde av det som i Danmark het kollegier. De fem departementene blei betegna ved tall. I og med Grunnloven av 17. mai 1814 endra regjeringsrådet betegnelse til statsrådet.

30. november samme år (ved etableringa av unionen med Sverige) blei departementsordninga endra. Det skulle da være seks departement. Det nye 6. departement fikk ansvaret for forsvarssaker (hær, marine, festninger) og for fyr- og losvesenet. Det blei gjerne betegna som Det militære departement. 31. mars 1815 blei dette splitta i to, et departement for landforsvaret (arméen) og et for sjøforsvaret (marinen) og fyr- og losvesenet.

Etter vedtak 17. november 1818 blei det ytterligere endringer i departementene fra 1. januar 1819. Vi fikk da departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet.

Sjef for 6. departement (forsvar)

• Diderik Hegermann, 18. november 1814 – 31. mars 1815

Sjefer for Armédepartementet

• Diderik Hegermann, 31. mars 1815 – 4. mai 1816
• Peter Motzfeldt, 4. mai 1816 – oktober 1818
• Mathias Otto Leth Sommerhielm, oktober – ny ordning

Sjefer for Marinedepartementet

• Thomas Fasting, 31. mars 1815 – november 1817
• Jens Schow Fabricius, november 1817 – desember 1818 (konstituert)
• Thomas Fasting, desember 1818 – ny ordning

Kilder

• Håndbok for Riksarkivet (redigert av Knut Johannessen, Ole Kolsrud og Dag Mangset), ad Notam Gyldendal, Oslo 1992, side 86–88.
• Det norske statsråd 1814–1945, Statsministerens kontor 1996, side 19 ff.