Ludvig Karlsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludvig Walentin Karlsen
Født 10. november 1935
Furua i Ullensaker
Død 21. mars 2004 (68 år)
Oslo
Ektefelle Lise Karlsen
Yrke Predikant og daglig leder av Evangeliesenteret

Ludvig Walentin Karlsen (født i Furua i Ullensaker nord for Oslo, 10. desember 1935, død i Oslo 21. mars 2004) var en norsk lekpredikant innen pinsebevegelsen. Sammen med sin kone Lise Karlsen grunnla han i 1983 Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, Norges største hjelpetiltak for russkadde. Han var forstander i Evangeliesalen Berøa. Karlsen var romani.

Ludvig Karlsen ble gravlagt på statens bekostning fra Trefoldighetskirken i Oslo, 26. mars 2004.

Oppvekst og unge år[rediger | rediger kilde]

Karlsen var sønn av Edevine Josefine Fredriksen Bodin og Valentin Karlsen, av folket romani. Ludvig vokste opp som omreisende tater. Sammen med foreldrene og sine mange søsken, reiste de rundt vår, sommer og høst, i vogn og kjerre i Norge. De bodde vinterstid på Furua, ved Gardermoen.

En dag banket Valentin, far til Ludvig, på døren til Dagmar Pettersen, som bodde mellom Jessheim og Gardermoen. Som tater ville han gjøre en handel, men ble bedt inn i stua, som var fullsatt av mennesker. Der det var vekkelsesmøte. Valentin tok i mot frelsen og lille Ludvig la merke til at det skjedde en radikal forandring i farens liv.

Som tenåring havnet Ludvig på skråplanet. Det ble et liv som alkoholiker og uteligger. Det ble lovbrudd, arrestasjoner og fengselsopphold. Han giftet seg med Lise i 1965.

Karlsen ble radikalt frelst og vitnet om sin tro i familien, som etterhvert «tok imot frelsen». Nærmere 500 av romanifolket ble omvendt i perioden 1975-1983. I pinsebevegelsen har mange av de reisende funnet sitt åndelige hjem. Flere er evangelister, pastorer og musikere.

Evangeliesenteret[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter

Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er et av den norske pinsebevegelsens fellesarbeid. Evangeliesenterets motto er Ennå er det håp. Lise og Ludvig Karlsen. var tidligere rusmisbrukere og kjente nød for samfunnets utslåtte. De begynte i enkle kår og idag er det mange senter rundt i hele Norge og tusenvis har fått «en ny start på livet». Evangeliesenteret startet i en garasje, hjemme hos familien Karlsen, på Roa. Der åpnet det første «Evangeliesenteret». Etterhvert ble det mange gutter som fikk hjelp og omsorg hos familien Karlsen.

Det første «riktige» senteret ble åpnet på Roa den 2. juli 1983. Sammen med forstander i pinsemenigheten på Roa, Willy Nilsen, dro Tore Paulsen, Lise og Ludvig Karlsen for å se på et nedlagt garveri. Ludvig syntes å kjenne seg igjen, og riktig, bygget hadde tidligere vært lensmannsgård. Prisen var 550 000 kroner etter et avslag på ett hundre tusen kroner, fordi selgeren syntes formålet var godt. De manglet penger, men fikk låne hele beløpet. Senteret hadde plass til 12 personer.

I begynnelsen var det bare senter for gutter. Men det tok ikke lang tid før det første jentesenteret åpnet, ElvesusFinnskogen. Senere senteret Bibo ved Tønsberg, for gravide kvinner. Senter som var egnet for familier kom først flere år senere.

Arbeidet ble stadig utvidet med flere behandlingssenter, kapitalen manglet, som regel til nyansksffelsene. Selv om det så vanskelig ut flere ganger, løste det seg til slutt. Flere og flere frivillige arbeidere tok et tak og mange fikk hjelp. Men det ble samtidig tyngre å drive det store arbeidet, basert på frivillighet og gaver. Pågangen var ekstra stor i høytidene. Det var vanskelig (særlig de første årene) å få støtte fra sosialkontorene, da arbeidet var nytt og ukjent, dessuten var det ofte regnet for «å være for kristelig».

I 1988 fikk arbeidet noe statsstøtte, støtten har gradvis økt de siste årene. Samme år ble Hopen videregående skole startet som en ny virkegren. Det var møbelsnekkerlinje de første årene. I dag er det også kokk-, allmennfag og tømrerlinje. I 1991 startet senteret bibelskole i Nordre gate i Oslo. Den er idag flyttet til Østerbo og har omtrent 70 elevplasser.

I 1993 kjøpte Evangeliesenteret stedet Østerbo, et tidligere HVPU-senter, ved Halden. Kjøpesummen var 13 millioner kroner. De fikk lån i det svenske Samspar med den betingelse at Ludvig Karlsen måtte ta seg en hel fridag i uken. Samme år begynte Evangeliesenteret med egne tv-sendinger og Karlsen var TV-pastor. Dette bidrog til større oppmerksomhet om senteret. Slutten av 1990-tallet var gode år i senterets historie, med i alt 39 evangeliesenter rundt i hele Norge. Den store innsatsen for de utslåtte i samfunnet belønnes med utmerkelser og priser.

I 2003 feiret Evangeliesenteret 20-årsjubileum, da var det 300 ansatte, og omtrent 25 000 hadde fått behandling for rusproblemer. Mange tusen har fått et nytt liv uten rus og familier har blitt gjenforent. Hver rusmisbruker som «reddes» sparer samfunnet for store utgifter.

Etter Ludvigs død, var hans enke Lise Karlsen leder for arbeidet i mange år. Hovedkontoret ligger i Oslo.

Andre oppgaver[rediger | rediger kilde]

Ludvig Karlsen var forstander i pinsemenigheten Berøa i Oslo, idag Evangeliesalen Berøa, i perioden 1990-2004. Videre hadde han sine forstandertjenester i Filadelfia Hamar (1981–1983), Saron Roa (1983–2004) og Evangeliekirken Østerbo (ca.1998-2004).

Ludvig Karlsen har også vært ivrig i arbeidet med å bevare romanikulturen og språket, romani. Kristendommen har blitt en sentral og viktig del av romanikulturen, og dens etiske verdier står allerede i tråd med romenes tradisjonelle morallover.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sitt arbeid for rusmisbrukere, de svakeste i samfunnet, har Ludvig Karlsen fått flere priser:

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
16.
 
 
 
 
 
 
 
8. Karl Gustav Lindstrøm
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
17.
 
 
 
 
 
 
 
4. Ludvig Laurits Karlsen
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
18.
 
 
 
 
 
 
 
9. Kristina Josefina Gustavsdotter
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
19.
 
 
 
 
 
 
 
2. Valentin Karlsen
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
20.
 
 
 
 
 
 
 
10. Lars Petter Vigardt
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
21.
 
 
 
 
 
 
 
5. Anna Kajsa Vigardt
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
22.
 
 
 
 
 
 
 
11. Anna Kajsa Kristiansdotter Kristiansson
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
23.
 
 
 
 
 
 
 
1. Ludvig Karlsen
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
24. Nicolay Hansson Bodin
 
 
 
 
 
 
 
12. Adolf Fredrik Nikolaysen Bodin "Slidre-Fredrik"
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
25. Tarjer Serine
 
 
 
 
 
 
 
6. Godin Hagvald Fredriksen Bodin
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
26.
 
 
 
 
 
 
 
13. Anna Maria Rasmusdotter "Torpe-Maya"
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
27.
 
 
 
 
 
 
 
3. Edevine Josefine Fredriksen Bodin
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
28. Karl Lundberg
 
 
 
 
 
 
 
14. August Karlsson Lundberg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
29. Anna Maria Qvick
 
 
 
 
 
 
 
7. Anna Marie Lundberg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
30. Karl Gustav Lindberg
 
 
 
 
 
 
 
15. Karoline Karlsdotter Lindberg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
31. "Vacker-Maria"
 
 
 
 
 
 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fra fyll til frihet i 20 år. Korsets Seier, 5. september 2003, side 6 og 7. (om Evangeliesenteret)
  • Takk for alt Ludvig. Ennå er det håp Ekstra utgave 23. mars 2004



Forrige mottaker:
 Ola B. Johannessen 
Vinner av Bibelprisen fra Det Norske Bibelselskap
Neste mottaker:
 Carl Henrik Grøndahl 
Forrige mottaker:
 Gunnar Stålsett 
Vinner av Petter Dass-prisen
(2002 (sammen med Lise))
Neste mottaker:
 Marie Aakre