Eurema hecabe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eurema hecabe
Eurema hecabe
Eurema hecabe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eurema hecabe
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: Eurema hecabe
Hører til: Coliadinae,
hvitvinger,
dagsommerfugler
Habitat:  ?
Utbredelse: Asia,
Afrika,
Australia
Underarter:
  • E. h. latilimbata
  • E. h. amplexa
  • E. h. hobsoni
  • E. h. mandarina
  • E. h. solifera
  • E. h. albina
  • E. h. brevicostalis
  • E. h. diversa
  • E. h. biformis
  • E. h. oeta )
  • E. h. phoebus
  • E. h. kerawara
  • E. h. nivaria
  • E. h. contubernalis
Egg. Eurema hecabe
Larven. Eurema hecabe
Puppen. Eurema hecabe
Forskjeller mellom noen underarter av Eurema hecabe.

Eurema hecabe er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger.

Eurema hecabe finnes sør i Asia, i Australia og Afrika.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.

Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på en rekke planter i slektene Acacia, Indigofera, Brassica, Hypericum, Leucaena, Sesbania, Sesbania, Caesalpinia, Breynia, Aeschynomene, Breynia, Phyllanthus, Cassia, Albizia og Phyllanthus.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Eurema hecabe tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

  • sommerfugler (Lepidoptera)
    • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
      • familie hvitvinger (Pieridae)
        • delgruppe Coliadinae
          • slekt Eurema
            • Eurema hecabe (Linnaeus, 1758)
            • Synonymer:
              Papilio hecabe
              Papilio luzoniensi
              Papilio chrysopterus
              Terias suava
              Terias sinensis
              Terias hecabeoides
              Terias aesiope
              Terias anemone
              Terias nikobariensis
              Terias fimbriata
              Terias hebridina
              Terias inanata
              Terias pumilaris
              Terias varieta
              Terias lifuana
              Terias sinapina
              Terias arcuata
              Terias attenuata
              Terias subdecorata
              Terias connexiva
              Terias hybrida
              Terias mariesii
              Terias unduligera
              Terias simulata
              Terias apicalis
              Terias excavata
              Terias irregularis
              Terias purrea
              Terias multiformis
              Terias narcissus
              Terias asphodelus
              Terias curiosa
              Terias fraterna
              Terias kana
              Terias merguiana
              Terias patruelis
              Terias anguligera
              Terias simplex
              Terias swinhoei
              Terias orientis
              Terias aesiopeoides
              Terias andamana
              Terias blairiana
              Terias blanda acandra
              Terias enganica
              Terias locana
              Terias sintica
              Terias yaksha
              Terias paroeana
              Terias rotundata
              Eurema cephrens
              Eurema telloana
            • Underarter:
              E. h. latilimbata (Butler, 1886)
              E. h. amplexa Butler
              E. h. hobsoni (Butler, 1880)
              E. h. mandarina (de l'Orza, 1869)
              E. h. solifera (Butler, 1875)
              E. h. albina Huang, 1994
              E. h. brevicostalis Butler
              E. h. diversa Wallace
              E. h. biformis Butler
              E. h. oeta (Fruhstorfer, 1910)
              E. h. phoebus (Butler, 1886)
              E. h. kerawara Ribbe
              E. h. nivaria Fruhstorfer
              E. h. contubernalis (Moore, 1886)

Kilde[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Eurema hecabe – bilder, video eller lyd