Kurt Maetzig
| Kurt Maetzig | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. jan. 1911[1][2][3][4] Berlin[5][6] | ||
| Død | 8. aug. 2012[1][7][2][8] (101 år) Bollewick | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Technische Universität München | ||
| Parti | Kommunistische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR Akademie der Künste Berlin | ||
| Utmerkelser | Fedrelandets fortjenstorden i gull DDRs nasjonalpris Stern der Völkerfreundschaft | ||
Kurt Maetzig (født 25. januar 1911 i Berlin, død 8. august 2012 i Bollewick-Wildkuhl[9]) var en tysk filmregissør som virket i DDR (Øst-Tyskland). Han var en av DDRs mest innflytelsesrike filmregissører, og preget særlig kommuniststatens propagandafilmer.
Liv og verk[rediger | rediger kilde]
Kurt Maetzig var sønn av Robert Maetzig og Marie, født Lyon. Faren drev filmkopifirmaet FEKA, og Kurt Maetzig fikk tidlig kjennskap til filmproduksjon. Han tok sin Abitur i 1930 og studerte kjemi, ingeniørvitenskap og økonomi ved Technische Hochschule München og sosiologi, psykologi og jus ved Sorbonne-universitetet i Paris. I 1935 begynte han å lage animerte reklamefilmer og tok doktorgraden i München med avhandlingen Das Rechnungswesen einer Film-Kopieranstalt.
På grunn av hans mors jødiske avstamning – moren begikk senere selvmord – fikk han fra 1937 ikke arbeide med film. Maetzig drev et fotokjemisk laboratorium i Berlin og holdt foredrag om filmteknikk. I 1944 gikk han inn i det forbudte partiet KPD (Tysklands kommunistiske parti).
Etter andre verdenskrig deltok han i oppbygningen av filmindustrien i den sovjetiske okkupasjonssonen, det senere DDR, og hørte til medgrunnleggerne av DEFA. Han var første leder for DEFAs ukerevy Der Augenzeuge. Han gikk inn for fornyelse av filmkunsten, og et høydepunkt i hans daværende arbeid var den anerkjente filmen Ehe im Schatten, etter en novelle av Hans Schweikart.
I 1949 deltok han på filmfestivalen i Cannes med filmen Die Buntkarierten.
Maetzig fikk fikk DDRs nasjonalpris seks ganger. I 1950 ble han medlem av Deutsche Akademie der Künste og i 1955 ble han professor i filmregi og direktør for Deutsche Hochschule für Filmkunst Potsdam-Babelsberg (frem til 1964) og 1956 ble han formann for foreningen av filmklubber i DDR.
Hans film Das Kaninchen bin ich (1965), etter en roman av Manfred Bieler, fikk visningsforbud. Maetzig forholdt seg likevel regimekonform i resten av sitt virke. Han ble i 1973 president for det sentrale utvalget for filmklubbet i DDRs kulturministerium. I 1981 mottok han Stern der Völkerfreundschaft og 1986 Vaterländischer Verdienstorden.
Maetzig var gift fire ganger og hadde tre barn.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- 1946: Berlin im Aufbau (kort-dokumentar)
- 1946: FDGB (Dokumentarfilm)
- 1946: Musikalischer Besuch (kort-dokumentar)
- 1946: 1. Mai 1946 (kort-dokumentar)
- 1946: Leipziger Messe 1946 (kort-dokumentar)
- 1946: Einheit SPD – KPD (kort-dokumentar)
- 1947: Ehe im Schatten med Paul Klinger, Ilse Steppat.
- 1949: Die Buntkarierten med Camilla Spira, Werner Hinz, Carsta Löck
- 1950: Der Rat der Götter
- 1950: Immer bereit
- 1950: Familie Benthin
- 1952: Roman einer jungen Ehe
- 1954: Ernst Thälmann - Sohn seiner Klasse med Martin Flörchinger som Karl Liebknecht, Judith Harms som Rosa Luxemburg, Peter Schorn som Lenin, Gerd Jaeger som Stalin, Steffie Spira som Clara Zetkin
- 1955: Ernst Thälmann - Führer seiner Klasse med Günther Simon som Ernst Thälmann, Hans-Peter Minetti, Michel Piccoli, Karl Brenk som Walter Ulbricht, Walter Martin som Hermann Matern
- 1956: Schlösser und Katen – Der krumme Anton
- 1956: Schlösser und Katen – Annegrets Heimkehr
- 1957: Vergesst mir meine Traudl nicht med Eva-Maria Hagen, Günther Simon, Manfred Krug
- 1958: Das Lied der Matrosen
- 1959: Der schweigende Stern etter Stanislaw Lem. Manus: Wolfgang Kohlhaase
- 1960: Septemberliebe
- 1961: Der Traum des Hauptmann Loy
- 1961: Der Schatten
- 1962: An französischen Kaminen
- 1963: Preludio 11
- 1965: Das Kaninchen bin ich Manus Manfred Bieler
- 1967: Das Mädchen auf dem Brett (Manus: Ralph Knebel)
- 1967: Die Fahne von Kriwoj Rog
- 1969: Aus unserer Zeit – 4. Episode: Der Computer sagt: nein (Manus: Ralph Knebel)
- 1972: Januskopf
- 1975: Mann gegen Mann
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005922, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13938860r[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maetzig-kurt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Метциг Курт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kurt Maetzig gestorben: Zwischen Freiheit und Anpassung», besøkt 8. august 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ Akademie der Künste Berlin, ADK member ID 51170[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Defa-Regisseur Kurt Maetzig gestorben», Berliner Zeitung , 8. august 2012.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kurt Maetzig på Internet Movie Database
- (sv) Kurt Maetzig i Svensk Filmdatabas
- (da) Kurt Maetzig på Filmdatabasen
- (fr) Kurt Maetzig på Allociné
- (en) Kurt Maetzig på AllMovie
- (en) Kurt Maetzig hos Turner Classic Movies
- (en) Kurt Maetzig hos The Movie Database
- (de) Verk av og om Kurt Maetzig i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Maetzigs hjemmeside