Kurt Maetzig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kurt Maetzig
Født25. jan. 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][6]
Død8. aug. 2012[1][7][2][8]Rediger på Wikidata (101 år)
Bollewick
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedTechnische Universität München
PartiKommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
GravlagtGravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder
Medlem avAkademie der Künste der DDR
Akademie der Künste Berlin
UtmerkelserFedrelandets fortjenstorden i gull
DDRs nasjonalpris
Stern der Völkerfreundschaft

Kurt Maetzig (født 25. januar 1911 i Berlin, død 8. august 2012 i Bollewick-Wildkuhl[9]) var en tysk filmregissør som virket i DDR (Øst-Tyskland). Han var en av DDRs mest innflytelsesrike filmregissører, og preget særlig kommuniststatens propagandafilmer.

Liv og verk[rediger | rediger kilde]

Kurt Maetzig var sønn av Robert Maetzig og Marie, født Lyon. Faren drev filmkopifirmaet FEKA, og Kurt Maetzig fikk tidlig kjennskap til filmproduksjon. Han tok sin Abitur i 1930 og studerte kjemi, ingeniørvitenskap og økonomi ved Technische Hochschule München og sosiologi, psykologi og jus ved Sorbonne-universitetet i Paris. I 1935 begynte han å lage animerte reklamefilmer og tok doktorgraden i München med avhandlingen Das Rechnungswesen einer Film-Kopieranstalt.

På grunn av hans mors jødiske avstamning – moren begikk senere selvmord – fikk han fra 1937 ikke arbeide med film. Maetzig drev et fotokjemisk laboratorium i Berlin og holdt foredrag om filmteknikk. I 1944 gikk han inn i det forbudte partiet KPD (Tysklands kommunistiske parti).

Etter andre verdenskrig deltok han i oppbygningen av filmindustrien i den sovjetiske okkupasjonssonen, det senere DDR, og hørte til medgrunnleggerne av DEFA. Han var første leder for DEFAs ukerevy Der Augenzeuge. Han gikk inn for fornyelse av filmkunsten, og et høydepunkt i hans daværende arbeid var den anerkjente filmen Ehe im Schatten, etter en novelle av Hans Schweikart.

I 1949 deltok han på filmfestivalen i Cannes med filmen Die Buntkarierten.

Maetzig fikk fikk DDRs nasjonalpris seks ganger. I 1950 ble han medlem av Deutsche Akademie der Künste og i 1955 ble han professor i filmregi og direktør for Deutsche Hochschule für Filmkunst Potsdam-Babelsberg (frem til 1964) og 1956 ble han formann for foreningen av filmklubber i DDR.

Hans film Das Kaninchen bin ich (1965), etter en roman av Manfred Bieler, fikk visningsforbud. Maetzig forholdt seg likevel regimekonform i resten av sitt virke. Han ble i 1973 president for det sentrale utvalget for filmklubbet i DDRs kulturministerium. I 1981 mottok han Stern der Völkerfreundschaft og 1986 Vaterländischer Verdienstorden.

Maetzig var gift fire ganger og hadde tre barn.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005922, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13938860r[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maetzig-kurt[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Метциг Курт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Kurt Maetzig gestorben: Zwischen Freiheit und Anpassung», besøkt 8. august 2012[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Akademie der Künste Berlin, ADK member ID 51170[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Defa-Regisseur Kurt Maetzig gestorben», Berliner Zeitung , 8. august 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]