Standard Telefon og Kabelfabrik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
STK-byggene i 1976.
Foto: Leif Ørnelund, Byhistorisk samling, Oslo Museum.

Standard Telefon og Kabelfabrik A/S (STK) lå på Økern i Oslo. Kabeldelen av bedriften er nå en del av Nexans-konsernet og heter i dag Nexans Norway AS. Fabrikken i Oslo var en av Oslos største industriarbeidsplasser, men er nå nedlagt. Bedriften var tidligere eid av det internasjonale telekommunikasjonsselskapet ITT og senere av Alcatel. Alcatel skilte i 2000 ut sin kabelvirksomhet og dannet Nexans.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra produksjonen ved STK i 1965.
Foto: Leif Ørnelund, Byhistorisk samling, Oslo Museum.

STK ble etablert i 1915 som Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker. Den lå på et område av det som tidligere hadde vært Hovin bruk, et av de sju brukene på Hovin gård, som var en av Østre Akers største gårder. I 1934 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric og fikk i 1934 sitt nye navn, som den beholdt fram til 1987. I 1935 jobbet 54 mennesker der, men med stadige utvidelser fra 1950- til 1970-tallet var bemanningen i 1972 oppe i hele 4000. Med egne bussruter (rutenummer 25) fraktet Oslo Sporveier arbeidere og funksjonærer mellom fabrikken og boligstrøkene i byen. Denne ordningen startet i oktober 1948 og varte fram til T-banens åpning i 1966.

STK var en stor leverandør av automatiske telesentraler til Televerket, særlig 7d sentralen fikk stor utbredelse i Norge. 7d sentralene ble produsert fra ca: 1936 og frem til begynnelsen av 1970-tallet, da sentraltypene 8c og 10c overtok. Men disse sentralene fikk ikke en like stor utbredelse som 7d.

I 1972 ble det etablert en fabrikk i Rognan. All produksjon av telekabler i Nexans Norway foregår ved denne fabrikken. I 1974 ble det etablert en fabrikk for høyspenningskabler i Halden, og i 1978 ble all produksjon av mellomspenningskabler flyttet til Namsos. I tillegg til dette har Nexans Norway en fabrikk på Karmøy som produserer aluminiumslegeringer, og en fabrikk på Langhus som produserer installasjonskabler og varmekabler (lavspenningskabler). Hovedkontoet er nå er flyttet fra Økern til Helsfyr i Oslo.

ITT solgte i 1987 aksjene i STK til Alcatel, som noen år senere endret navnet til Alcatel Kabel Norge AS. I 2000 splittet Alcatel ut det meste av sin kabelvirksomhet på verdensbasis og etablerte Nexans.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Kuben yrkesarena har tatt over tomten.

Fabrikkanlegget er oppført i flere etapper. Administrasjonsbygget med adresse Østre Aker vei 33 er oppført i naturbetong i 1968. Det er tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Det er utsmykket med betongrelieffer av Odd Tandberg. Bygningen ble i 2007 ombygget til «Quality Hotel 33» med 242 gjesterom og konferansekapasitet til rundt 1000 personer. På tomten hvor fabrikken lå i Kabelgaten ble Osloskolens storsatsing, Kuben yrkesarena, bygget i 2013.

Ofret av moderselskapet[rediger | rediger kilde]

Forsker Sverre A. Christensen ved Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI mener i et intervju med den næringslivsrettede nyhetsportalen NA24 at STK ble ofret av sine utenlandske eiere i ITT da bedriften tapte 700 millioner kroner fordi den underbød Elektrisk Bureau på en kontrakt om digitalisering av Telenors telefonsentraler. Avtalen var at ITT skulle være med og bære tapet, men ifølge Christensen lurte ITT de norske aksjonærene.[1]

Kilder og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gunhild M. Haugnes (2. mars 2006). «- Oljen hindret norsk mobileventyr». NA24. Besøkt 9. oktober 2006. 
  • Fra bygd til by – Urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998 Alsvik, Bård og Røde, Gro. Oslo byarkiv, Seksjon for formidling, Oslo 1998, s. 25
  • Knut Are Tvedt (hovedred.) m.fl., red. (2000). «Østre Aker vei». Oslo byleksikon (4 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 494. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]