Kvede

Kvede
Kvedeblomst. Palheiro, Madeira.
Vitenskapelig(e) navn:	Cydonia oblonga Mill., 1768
Norsk(e) navn:	kvede
Hører til:	kjernefruktfamilien, rosefamilien, Rosales
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Asia

Kvede

Kvede er et lite løvtre med en kort stamme og en tettgrenet, bred krone. Barken er først grågrønn av den tette, hvite hårkledningen. Senere blir den mørkebrun og nesten glatt, og gamle grener kan få en grå, furet bark. De brune knoppene sitter spredt, og er spisst eggeformede. Bladene er eggeformede med glatt rand, og er eiendommelige da de blir større og større ut fra skuddet. Oversiden er gress-grønn og læraktig, mens undersiden er helt gråhvit på grunn av hårbekledningen. Blomstringen skjer i mai, og de enkelte blomstene er meget store, lyserøde og skålformede. Frukten er enten eple- eller pæreformede, gule og dekket av et tykt lag grålige filthår. Frukten modner godt og kjernene spirer villig når de er tatt ut av fruktkjøttet.

Roten

Rotnettet er hjerteformet med få, kraftige hovedrøtter og masse tynne siderøtter. Planten setter rotskudd hvis toppen blir ødelagt. Frukten lukter godt, men er meget sur. Vegetativt formerte planter er brukt som dvergstamme for pæresorter.

Størrelse

4 x 4 m (20 x 20 cm/år)

Utbredelse

Kvede er varmeelskende og frostfølsom. Den hører hjemme på kalkbunn i fjellandskaper fra Kaukasus over Iran til Sentral-Asia og Jemen. I de sydvendte, tørre Talysh-fjellene i Aserbajdsjan vokser den bl.a. sammen med hassel, carpinus caucasica (dominerende), fagus orientalis, hvit morbær, kirsebær-kornel, prunus divaricata, sort morbær og forskjellige arter av pære, hagtorn og eple.

Anvendelse

Frukten er anvendelige til marmelade, konfekt ("flesk"), kvedebrød og te. Ordet marmelade stammer forøvrig fra den portugisiske betegnelsen for kvede, marmeleiro. Frukten benyttes også for fremstilling av sprit (Dunja Rakia).

Eksterne lenker

Commons: Cydonia oblonga – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Cydonia oblonga – detaljert artsinformasjon

• Kvede (Bama)
• Kvede (frukt.no)