Den andre liberiske borgerkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den andre liberiske borgerkrigen startet i 1999 da opprørsgruppen Liberians United for Reconciliation and Democracy (LURD), støttet av myndighetene i nabolandet Guinea, begynte å ta kontroll over nordre Liberia. Tidlig i 2003 vokste en annen opprørsgruppe, Movement for Democracy in Liberia (MODEL), frem i sørlige Liberia.

I juni-juli 2003 hadde president Charles Taylor kun kontroll over en tredjedel av landet. Hovedstaden Monrovia ble beleiret av LURD, en beleiring som kostet mange sivile livet, og tusenvis av mennesker ble fordrevet fra hjemmene sine.

29. juli 2003 gikk LURD med på våpenhvile, og ECOWAS sendte inn fredsbevarende styrker fra Nigeria. Fredsavtalen Accra Comprehensive Peace Agreement ble fremforhandlet og signert i Accra i Ghana den 18. august.[1] President Taylor gikk av allerede 11. august og flyktet til Nigeria. 14. august ble beleiringen av Monrovia opphevet, og 200 amerikanske soldater ble sendt inn for å støtte de vestafrikanske fredsstyrkene.

Fredsbevegelsen Women of Liberia Mass Action for Peace regnes som viktige for at en fredsavtale ble inngått. De klarte blant annet å presse Charles Taylor til å delta på fredsforhandlingene, de demonstrerte utenfor forhandlingslokalene i ukesvis, og da forhandlingene så ut til å mislykkes barrikaderte de forhandlingslokalene og ga klar beskjed om at de ikke ville flytte seg før forhandlingspartene tok samtalene mer på alvor. Over 3000 kristne og muslimske kvinner deltok i bevegelsen, som utøvet et kontinuerlig press på forhandlingspartene gjennom den skjøre prosessen med å få fremforhandlet en fredsavtale.

Gjennom FNs resolusjon 1509 utstedt 19. september, ble den fredsbevarende styrken UNMIL opprettet, og 1. oktober ble de første fredsbevarende styrkene i landet innlemmet i FN-styrken. Frem til presidentvalget i 2005 ble landet styrt av en overgangsregjering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Liberia >> Comprehensive Peace Agreement. United States Institute of Peace (USIP).