Elizabeth Báthory

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elizabeth Báthory

Grevinne Elizabeth Báthory de Ecsed (ungarsk:Báthory Erzsébet) (født 7. august 1560, død 21. august 1614), var en ungarsk seriemorder og medlem av den ungarske adelsslekten Báthory, som i denne perioden styrte Transilvania.

Selv om hun i moderne tid omtales som «den blodige grevinnen», og det er hevdet at hun kan ha drept så mange som 600 unge kvinner og jenter, hersker det tvil omkring hennes faktiske ansvar for drapene. Hun er også blitt beskyldt for å torturere ofrene sine, samt å utsette dem for voldtekt og annen seksuell mishandling.

Ungdom og ekteskap[rediger | rediger kilde]

Franz Nádasdy

Elizabeth Báthory var datter av en adelig offiser, Georg Báthory (ungarsk: Báthory György), som var broren til en tidligere voivod i Transilvania, og Anna Báthory av Somlyó, en eldre søster av den polske kongen Stefan Báthory (ungarsk: Báthory István), som også var hersker over Transilvania. Hun ble født på familiens gods i Nyírbátor i Ungarn og tilbragte sin ungdom på slottet Ecsed. Her lærte hun latin, tysk og gresk.

I 1571 ble hun som elleveåring forlovet med den dobbelt så gamle Franz Nádasdy, hvis mor hadde kjøpt borgen Čachtice (ungarsk: Cséjthe) som medgift for ham. Bryllupet fant sted den 9. mai 1575, da Elizabeth var fylt femten. Hun skiftet efternavn til Báthory-Nádasdy. Giftermålet skal ha vært årsaken til hennes overgang til lutheranismen. Hennes svigermor døde før bryllupet, slik at Franz Nádasdy ble arving både til hennes og Kanizsay-slektens formue, som tilsammen utgjorde betydelige verdier. Kanizsay-familien var dødd ut i 1571, og Nádasdy-slekten hadde overtatt dens eiendommer.

Ekteparet bodde på Čachtice, som ligger i området Neutra (ungarsk: Nyitra, slovakisk: Nitra). Som ungarsk kommandant var Franz ofte utkommandert som offiser i «den lange krigen» mot det ottomanske riket (1593–1606), hvor han blant annet deltok i slagene om Esztergom, Vác, Székesfehérvár, Visegrád und Győr. På grunn av sitt pågangsmot og hensynløse fremferd ble han slått til ridder og fikk tilnavnet «Den sorte ridder».

Formueskapning[rediger | rediger kilde]

Festningen Čachtice

I mellomtiden førte Elizabeth husholdningen i borgen. Hun forvaltet arven efter mannens familie og Nádasdy-slekten, mens kongeriket Ungarn under Habsburgerne satte seg i betydelig gjeld hos henne for å finansiere krigen mot det ottomanerne.

I 1585 fikk Elizabeth sitt første barn, datteren Anna, og i samme år ble det malt et portrett av henne. Hun fikk ytterligere fire barn, hvorav to døde unge. I 1598 kom Paul, parets hovedarving, til verden.

Broren Stefan, som hadde arvet Báthory-slekten, døde barnløs, slik at han gjorde Elizabeth til arving i sitt testamente fra 1600.

Hennes mann Franz døde av en sykdom den 4. januar 1604 og hun arvet hele hans formue. I 1605 døde også broren, slik at Elizabeth både ble svært velstående og mektig. Hun eide besittelser fra Transilvania helt til nordre Østerrike, men hovedparten lå i det nordlige Ungarn, dvs. dagens Slovakia, slik som borgen og landsbyen Čachtice, borgen Beckov, borgen og byen Sárvár, borgen og byen Leka, byen Ecsed, Nagykanizsa, borgen og byen Ilava, Lindva, vingårder i Tokaj-området, Sopronkeresztur, Kapuvar, Egervar, Nagycen, festningen Füzér, borgen Devín, bypaleer og hus i Wien, Sopron, Trnava og Piestany. Flere av festningene var av strategisk betydning, spesielt Devín ved Donau ovenfor Pozsony (dagens Bratislava).

Elizabeth Báthory opptrådte som familiens overhode, hva som var uvanlig for tiden. I 1604 og 1610 giftet hun bort døtrene Anna og Katharina til adelsmenn, mens hun også nærte familiebånd til voivoden i Transilvania.

Dette danner den politiske og økonomiske bakgrunnen for de påfølgende hendelsene i årene 1610 frem til hennes død.

Anklager og rettssak[rediger | rediger kilde]

Grev Georg Thurzo

Efter å ha mottatt klager om brutalitet og uregelmessigheter,[1] ga kong Matthias av Det tysk-romerske rike (kong Matthias II av Ungarn) i 1610 visekongen i Ungarn, György Thurzo, i oppdrag å undersøke holdbarheten av påstandene. Thurzo stormet og gjennomsøkte borgen Čachtice den 29. desember 1610. Han påsto å ha funnet både døde og døende ofre for overgrep.[2] I 1610 og 1611 samlet han uttalelser fra over 300 vitner, og sammen med fire påståtte sammensvorne ble Elizabeth Báthory arrestert og satt i husarrest den 30. desember 1610 og stilt for retten den 7. januar 1611. Tretten vitner ble ført under selve rettssaken, blant annet Báthorys slottsbestyrer. Beskrivelsene av torturen Báthorys ofre skal ha vært utsatt for, var ofte bygget på annenhånds opplysninger, men de omfattet alt fra slag og brennmerking til seksuell mishandling. Av årsaker som antas å være politiske, ble Báthory selv ikke stilt for retten, men fire av hennes undersåtter, Dorota Semtész, Ilona Jó, Katarína Benická og János Újváry ble tiltalt og dømt for ugjerningene. Dorota Semtész, Jó og János Újváry ble funnet skyldige i drap på åtti ofre og henrettet.[3]

Husarrest og død[rediger | rediger kilde]

I mellomtiden var Elizabeth Báthory blitt murt inne i sin slottsleilighet. Hun forble der helt til sin død fire år efter sakens innledning. Hun ble funnet død ved siden av flere tallerkener med urørt mat, slik at hennes nøyaktige dødsdato er ukjent. Hun ble opprinnelig gravlagt i den lokale kirken i Csejte, men efter protester fra lokalbefolkningen ble levningene senere flyttet til fødselsbyen Ecsed og gravlagt i Báthory-slektens krypt.[4]

Komplott eller skyld?[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke indisier som peker på at Elizabeth Báthory var utsatt for et komplott,[5] blant annet at Thurzo diskuterte straffereaksjoner mot henne før det forelå noen resultater av undersøkelsene,[6] og at disse reaksjonene også innebar at kongen fikk eftergitt en betydelig gjeld – som han var ute av stand til å dekke – av Báthory-slekten.[7] I tillegg hadde man ventet i åtte år fra de første innkomne klager til man gikk til handling mot grevinnen. Komplott-teorien, som imøtegås av noen skribenter,[8] går også ut på at undersøkelsene og den påfølgende tiltalen hadde politiske motiver, idet de religiøse spenningene (som snart skulle føre til tredveårskrigen) var betydelige på denne tiden,[9] og Elizabeth, som var protestant, sto i opposisjon til den katolske Habsburg-slekten. Om Báthory var blitt funnet skyldig, ville hennes betydelige eiendommer i Transilvania tilfalt habsburgerne, slik at Thurzo var i en sterk posisjon til å forhandle frem et utfall av rettssaken som på den ene siden ikke førte til offentlig skandale for Báthory-slekten og på den annen side gavnet kronen økonomisk og politisk.

Eftertid og legender[rediger | rediger kilde]

I løpet av det nittende og tyvende århundre har historien om «den blodige grevinnen» avfødt en rekke spekulasjoner, blant annet at hun skulle ha badet i ofrenes blod, enten for skjønnhet eller foryngelses skyld. Første gang dukket denne versjonen opp i jesuittpresten László Turóczi’s Tragica Historia fra 1729,[10] den første kjente nedskrevne beretning om saken.

Grevinnen er også blitt tillagt sadomasochistiske motiver.[11] Imidlertid er det hverken hold for disse eller andre påstander, og i vitneutsagnene, som ble offentliggjort i 1817, er det ikke nevnt noen «blodbad».[12]

Ikke desto mindre er Elizabeth Báthory i noen kretser blitt en mytisk skikkelse, som ofte opptrer i forbindelse med vampyr-myter og er en gjenganger i en lang rekke filmatiseringer, bøker og forskjellige avarter av metal-tekster—i tillegg til bandnavnet Bathory.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Michael Farin (2008, 3. opplag). Heroine des Grauens: Elisabeth Bathory (tysk). München: Kirchheim. s. 234–237. ISBN 978-3874100380. 
  2. ^ Farin, s. 293
  3. ^ Katherine Ramsland. «Lady of Blood: Countess Bathory» (engelsk). trutv Crime Library. Besøkt 10. oktober 2011. 
  4. ^ Farin, s. 246.
  5. ^ László Nagy (1984). A rossz hirü Báthoryak (Ungarsk). Budapest: Kossuth Könyvkiadó. ISBN 978-9630923088. 
  6. ^ Farin, s. 291
  7. ^ Raymond T. McNally (1983). Dracula Was a Woman: In Search of the Blood Countess of Transylvania (engelsk). New York City: McGraw Hil. ISBN 0-07-045671-2. 
  8. ^ György Pollák (1986). «Az irástudók felelötlensége». Kritika. Müvelödéspollitikai és kritikai lap (Ungarsk), s. 21–22. 
  9. ^ Peter F. Sugar m.fl. (red.) (1990). A History of Hungary (engelsk). Bloomington: Indiana University Press. s. 97. ISBN 978-0-253-20867-5. 
  10. ^ Ungaria suis *** regibus compendia data, Typis Academicis Soc. Jesu per Fridericum Gall. Anno MCCCXXIX. Mense Sepembri Die 8. p 188–193, sitert av Farin (s.o.)
  11. ^ Alois Freyherr von Mednyansky: Elisabeth Báthory i Hesperus, Prag, oktober 1812, db. 2 nr. 59, s. 470–472, sitert i Farin, s. 61–65.
  12. ^ Freyherr von Mednyansky: Elisabeth Báthory i Hesperus, Prag, oktober 1812, db. 2 nr. 59, s. 270–272, sitert i Farin, s.o.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Engelsk
  • Kimberly Craft (2009). Infamous Lady: The True Story of Countess Erzsébet Báthory. ISBN 1-4495-1344-1. 
  • Raymond T. McNally (1983). Dracula Was a Woman: In Search of the Blood Countess of Transylvania. New York: McGraw Hill. ISBN 0-07-045671-2. 
  • Valentine Penrose (2006). The Bloody Countess: Atrocities of Erzsébet Báthory. Solar Books. ISBN 0-9714578-2-4. 
  • Tony Thorne (1997). Countess Dracula. Bloomsbury. ISBN 0-7475-2900-0. 
Fransk
Tysk
  • Michael Farin (2003). Heroine des Grauens. Elisabeth Báthory. München: P. Kirchheim. ISBN 3-87410-038-3. 
Ungarsk
  • József Bessenyei (2005). A Nádasdyak. General Press Kiadó. ISBN 963-9598-65-8. 
  • Tünde Lengyel og Gábor Várkonyi (2010). Báthory Erzsébet, Egy asszony élete. General Press Kiadó. ISBN 978-963-643-168-6. 
  • László Nagy (1984). A rossz hírű Báthoryak. Kossuth Könyvkiadó. ISBN 963-09-2308-4. 
  • László Nagy (1987). Az erős fekete bég: Nádasdy Ferenc. Zrínyi Katonai Könyv és Lapkiadó. ISBN 963-326-933-4. 
  • István Nemere (2009). Báthory Erzsébet magánélete. Könyvmolyképző Kiadó. ISBN 978-963-245-193-0. 
  • Péter Katalin (1985). A csejtei várúrnő: Báthory Erzsébet. Helikon. ISBN 963-207-652-4. 
  • Dezső Rexa (1908). Báthory Erzsébet Nádasdy Ferencné. Benkő Gyula Udvari Könyvkereskedése. 
  • Géza Supka (1940?). Az átkozott asszony: Nádasdy Ferencné, Báthory Erzsébet bűnügye. Erdélyi Egyetemes Könyvtár. 
  • Irma Szádeczky-Kardoss (1993). Báthory Erzsébet igazsága. Nestor Kiadó. ISBN 963-7523-26-X. 
Slovakisk
  • Pavel Dvořák (1999). Krvavá grófka: Alžbeta Bátoryová, fakty a výmysly. Slovart. ISBN 978-80-85501-07-0. 
  • Jožo Nižnánsky (2001). Čachtická pani. Media klub. ISBN 80-88963-52-4.